Stråmenn på vei mot demokratisk kollaps

annonse

annonse

Jeg tror, fortsatt, at radikaliseringen og intoleransen startet på venstresiden av den vestlige politikken. Men i USA ser vi dessverre den samme intoleransen og forakten for meningsmotstandere tilta på høyresiden. Den utviklingen er også et varsku for Norge.

Kanselleringskultur, utestengning, beskyldninger om rasisme og fremmedfiendtlighet – slikt startet fra venstre og rammet mot høyre. Vi er også belemret med det i Norge. Fra akademia tøt det frem ideer om at sarte sjeler måtte beskyttes fra et stadig økende utvalg av ytringer, man måtte skape såkalte «safe spaces». Både Resett og undertegnede har vært rammet av det, vi har egentlig vært blant dem som tidligst ble pekt ut som en trussel av de venstreorienterte aktivistene her til lands.

Det er samme tilstand i USA. Der har press blitt lagt på sosiale plattformer for å utestenge en stadig ekspanderende sirkel av stemmer på høyresiden, mot det republikanske partiets støttespillere. Det er nå kommet dit at alt som smaker av Donald Trump, for eksempel hans folkemøter, blir slettet fra YouTube så snart det blir lastet opp. Han er også kastet ut av Twitter, Facebook, Instagram etc.

annonse

Som en motreaksjon har alternative sosiale medier blitt et hjem både for dem som er kastet ut og for deres støttespillere. Rumble.com er en videoopplastingstjeneste som tillater det YouTube sensurerer.

Dette bidrar til å splitte USA i to. Det er en spesiell dynamikk, fordi den viser hvordan et samfunn kan splittes av tilfeldige utgangspunkt. For den polariseringen som nå skjer, drevet gjennom tradisjonelle og sosiale medier, sentreres rundt henholdsvis en identitet knyttet til Demokratene eller Republikanerne, som er de to store og i praksis helt dominerende politiske partiene i USA. Men ser vi historisk på det, like tilbake til disse partiene ble etablert på 1800-tallet, har de skiftet plass fra å være til venstre eller høyre for hverandre opp igjennom. Det var eksempelvis Republikanerne med partiets første president Abraham Lincoln som sto i bresjen for å oppheve slaveriet. Nå regnes Republikanerne som et parti for «hvite» sjåvinister, i det minste av Demokratene.

Folk man snakker med i USA sier at familier splittes opp i synet på politikk. Demokrater tåler ikke en slektning som åpenlyst flagger sin støtte til Trump og som er republikaner. Og vise versa. Det er blitt ubehagelig, en spent stemning blant folk inntil man får avklart hvor man står politisk, hvilken tilhørighet man har.

Fiendtligheten og mistroen kommer enda mer tilgjengelig og åpenlyst til syne på såkalt «cable news». På CNN og Fox News handler det meste om hvor forferdelig den andre siden er. CNN/Demokratene kaller Republikanerne, Trump og Fox News for fascister som prøver seg på et politisk kupp, rasister og tilhengere av hvit makt. Mens Fox News og Republikanerne tilbake sier at Demokratene er radikale sosialister som søker absolutt kontroll over staten og folks liv.

Les også: Trump-motstandere i partiet fordømmes av Republikanernes nasjonalkomité

Man kan som nordmann kanskje tenke at dette bare er måter man snakker på i USA, at det er overdrivelser og at alle egentlig forstår at man ikke mener det. Men selv om det er et element av kulturelle forskjeller i retorikk, er situasjonen raskt i ferd med å bli uforsonlig. Det er omtrent et fullstendig fravær av diskusjon om ulike politiske tiltak, og heller bare tirader om de andres manglende karakter, pålitelighet, dømmekraft og intensjoner.

De siste to årenes koronapandemi har ikke gjort situasjonen bedre. Også dét spørsmålet har splittet folk langs den partipolitiske aksen. Demokratene er for tiltak og nedstengning, Republikaneren er mer for normalitet. Vaksinespørsmålet har vaket litt opp og ned, fordi Donald Trump var og er en tilhenger av dem.

CNN omtalte nylig Steve Bannon som de facto visepresident i det republikanske parti. De mener han gjennom sendingene på Bannons War Room mobiliserer til 100 % støtte til Donald Trumps ledelse over partiet. Man kunne kanskje tenke at dette igjen er del av den amerikanske venstresidens drittpakke om republikanerne, men Bannon sier selv at alle må innse at Republikanerne har blitt «The Party of Donald Trump». I en sending før helgen hvor han hadde Lou Dobbs som gjest, var de skjønt enige om nettopp det. De mener valget var stjålet og at Mike Pence burde underkjent resultatet 6. januar 2021 og sendt det tilbake til delstatene for ny gjennomgang. Bannon sa senere at uttalelsen, der Pence i en tale på fredag gikk ut og sa at Trump tok feil om at han hadde rett til å omgjøre valget, kom til å følge Pence «til graven».

Lou Dobbs måtte gå fra Fox i februar 2021 etter at han hadde gitt plass til påstander om valgfusk fra blant andre Sidney Powell. Fox fryktet søksmål og kvittet seg med Dobbs. Nå har han sin egen podkast kalt The Great American Show der nettopp hyllesten av Trumps presidentskap og støtte til hans fortsatte ledelse av Republikanerne er sentralt. Det er ingen toleranse i partiet overfor dem som ikke aksepterer Trumps retningslinjer, det er nær ved å være utrenskninger som skjer.

Både Demokratene og Republikanerne er i gang med å underkjenne troen på det amerikanske valgsystemet. Demokratene, med Joe Biden i spissen, hevder republikanske krav til identifikasjonspapirer vil hindre mange i å stemme og på den måten gjøre fremtidige valg illegitime, mens Trump har lykkes med å overtale det republikanske partiets politikere om at ikke bare ble valget i 2020 stjålet, men at også fremtidige valg dermed er i fare for det samme.

Erosjonen av tillit til valgprosessen har større konsekvenser enn man kan ane. Kampen om hvem som kan stemme, er selvfølgelig avgjørende for utfallet, altså hvem som vinner. Slik sett er det politisk rasjonelt det både Demokratene og Republikanerne gjør med å påvirke reglene for hvem som kan stemme i forhold til å skaffe seg makt. Men demokratiske valg har ikke minst den funksjon at det stabiliserer et samfunn og gjør at folk aksepterer utfallet av en maktkamp. Slik sett har det en rituell funksjon som på mange måter er viktigere enn hvem som faktisk vinner. Med den kjeklingen som nå pågår om reglene og de gjensidige truslene om å anse utfallet som illegitimt, undergraver stemmeseddeldemokratiet som system. Hva som er på andre siden av et slikt sammenbrudd i troen på demokratiet, kan vi foreløpig bare spekulere om.

annonse

USA er et ledende land i den vestlige verden. Det som skjer der, påvirker oss alle. Og det er med bekymring jeg betrakter det som utvikler seg. Det er vanskelig å se hvordan man skal komme opp av de skyttergravene som er gravd. Hvis den gjensidige forakten og fordømmelsen mellom to ulike grupper hadde vært basert på religion, etnisitet eller rase, tror jeg langt flere hadde forstått hvor det kunne bære hen. Det kunne blitt borgerkrig. Både republikanere og demokrater omtaler «de andre» på en måte som ville ha vært sjokkerende om den ene gruppen for eksempel var hvite kristne og den andre gruppen bestod av jøder, svarte eller muslimer. Heldigvis er det foreløpig ikke langs slike klare skillelinjer den politiske og kulturelle kampen foregår i USA.

Det er etter hvert mange i Norge som også følger med på det som skjer i USA. Det er derfra venstresidens «woke»-begrep oppsto og inspirerte norske aktivister, og det er fra republikanerne, fra Fox og diverse andre kanaler i USA at også mange på høyresiden i Norge henter inspirasjon. Dette er et vanskelig landskap å manøvrere i også for en medieaktør. I et todelt system som det amerikanske, er det utvilsom dragning mot å pleie et ensidig budskap rettet mot å tilfredsstille sitt grunnfjell, sine mest trofaste og uforsonlige støttespillere. Dette ser vi tydelig på tv og på lyd/bilde-fronten av nyhetsmediene. På sine skriftlige nettplattformer er det noe mer balanse både hos Fox News og CNN, og det er fortsatt noe journalistikk igjen i de amerikanske avisene og ikke bare meningsjournalistikk slik man driver på talkshowsiden.

Det parlamentariske systemet i Norge med dets historiske kontekst gir oss et annet utgangspunkt og en buffer mot den skarpe todeling som utvikler seg i USA. I tillegg er de etablerte mediene i Norge mye mer samstemt og befolkningens nyhetskonsum ikke like splittet som i USA. Det har ikke mye å si om man følger TV 2 eller NRK, eller leser Aftenposten eller Klassekampen. Det er jo noe man også kan beklage seg over da det reelt sett ikke er noe mangfold her i landet, men det er likevel et bedre utgangspunkt for endring enn vi ser i USA.

En del av Resetts lesere følger nok med på mediene i USA, og noen ønsker å ha oss like partiske som det som utvikler seg der. Men det er viktig å huske på at den meningsjournalistikken man finner på Fox News og CNN er, og bør være, fremmed for våre idealer. Der bejubles man desto mer fordømmende og unyansert man er. Og det har blitt raskt verre i løpet av de siste få årene, om ikke månedene.

Man kan merke en økende intoleranse for andre perspektiver også på høyresiden i vårt eget land. Det har ennå ikke tatt den samme form som kanselleringskulturen på venstresiden, men man kan merke et økende ønske om å ikke bli eksponert for det venstresiden og de andre mediene måtte ha å komme med.

Det er en utvikling som ikke er bra. Vi skal tåle mangfold, og vi må høre direkte fra våre motstandere hva de tenker. Ellers ender vi opp med å innbille oss hva de andre er og lager stråmenn ut av dem. Det er det som skjer på begge sider i USA.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Fredrikstad og Sarpsborg på randen av konkurs etter naiv flyktningpolitikk: – Manglet ikke på advarsler (+)

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder