SSB erkjenner usikkerhet rundt innvandringsprognoser

annonse

annonse

– Svært stor usikkerhet knyttet til disse tallene, erkjenner SSB.

Flere tiår med høy innvandring fra noen av verdens fattigste og mest ustabile land har medført en betydelig demografisk endring i Norge, særlig i byområdene. I samfunnsdebatten er det mange som stiller spørsmål ved hvordan en slik utvikling vil påvirke Norge, hva det vil bety for velferdsstaten, og hvor dramatisk samfunnet vil endre seg fra å være en relativt homogen nasjonalstat til å bli et flerkulturelt samfunn. Noen stiller også spørsmål ved om etniske nordmenn vil fortsette å være en majoritet i Norge når vi nærmer oss slutten på inneværende århundre.

SSB ser ikke for seg at etniske nordmenn blir en minoritet i Norge innen 2060. Men det er flere uklarheter rundt tallene SSB benytter seg av, også når det kommer til sysselsetting.

annonse

Resett har fått seksjonssjef i seksjon for redaksjon og publisering i SSB, Jon Olav Fosland, til å svare på spørsmål rundt noen av disse forholdene.

I SSBs Nasjonale befolkningsfremskrivninger 2020 spås det redusert innvandring frem mot 2060. Det er en forutsetning det er knyttet stor usikkerhet til. Det pågår en kraftig befolkningsøkning i Afrika blant annet, der befolkningen ifølge prognoser skal mer enn tredobles innen år 2100.

Les også: Nye fruktbarhetstall fra SSB: Nordmenn dør ut

Stor usikkerhet

– Hvorfor legger SSB til grunn at innvandringen vil reduseres frem mot 2060? 

– I korte trekk baserer vi oss på en lang rekke forutsetninger, inkludert FNs fremskrivinger for hele verden. Vi er imidlertid veldig klare på at det er en svært stor usikkerhet knyttet til disse tallene, særlig for landgruppe 3 hvor alle områdene du nevner inngår. Derfor er også forskjellen mellom det laveste og det høyeste alternativet for innvandring stor, forklarer Jon Fosland.

SSB tar kvoteflyktninger og tilhørende familieinnvandrere med i beregningen av prognosene.

– Særlig nettverkseffekten som flere allerede bosatte innvandrere fra ulike land er en sentral del av prognosene for innvandring for landgruppe 3, understreker seksjonslederen.

Sysselsetting

Et annet uklarhetsmoment i SSBs utregninger dreier seg om sysselsetting. SSB regner en person som sysselsatt dersom vedkommende arbeider minimum 1 time i uken. Når det gjelder somalierne, Norges raskest voksende innvandrergruppe som også er en gruppe med relativt lang botid, hevder SSB at 33% av somalierne er i jobb. 

Men faktum er samtidig at bare 18,3% jobber minimum fire dager eller 30 timer i uken, 26,1% av mennene og 9,5% av kvinnene. Det blir enda færre om en regner 37,5 timer som fullt sysselsatt. Det ser heller ikke ut til at yrkesdeltakelsen blir noe høyere for 2. og 3. generasjon. 

annonse

– Er SSB tilfreds med egen tallbruk på dette området? Skaper ikke definisjonen på sysselsetting SSB legger til grunn et feilaktig bilde av situasjonen?

– Vi har svært mange tall på sysselsetting blant ulike innvandrergrupper på ssb.no. Vi har også fått et stadig bedre grunnlag for å gi detaljerte tall på sysselsettingsgrad gjennom den såkalte a-ordningen som er et register der arbeidstilknytning og -tid registreres fortløpende av alle landets arbeidsgivere, svarer Jon Fosland.

Fosland viser til informasjon på SSBs egne nettsider om a-ordningen, samt til SSBs tall for arbeidstid fordelt på ulik landbakgrunn.

– SSB definerer sysselsatt som «personer som utførte arbeid av minst én times varighet i referanseuken». Dette er i tråd med anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, og også i tråd med gjeldende internasjonale retningslinjer, forklarer seksjonslederen.

Les også: 58 prosent av sosialhjelpen går til innvandrere

Samfunnsoppdrag

Skulle arbeidsinnvandringen fra Europa falle, og asyl- og flyktninginnvandringen igjen øker eller vedvarer, mener flere i samfunnsdebatten a det finnes risiko for økonomiske konsekvenser for velferdssamfunnet, grunnet de overnevnte forholdene.

– Må SSB med sitt samfunnsansvar være ekstra påpasselig med å slå alarm om potensielle fallgruver og eksistensielle problemer for velferdsmodellen? 

– Statistikkloven sier at «Offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides og formidles på en faglig uavhengig, upartisk, objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte.» For å svare konkret på spørsmålet ditt betyr det at SSBs oppgave er å formidle fakta og innsikt gjennom statistikk og forskning, på en mest mulig objektiv og faglig uavhengig måte. Så er det opp til beslutningstakerne og andre deltakere i det offentlige ordskiftet å vurdere behovene for politiske tiltak.

– Samtidig har SSB statistikk og forskning som gjerne utfyller hverandre, påpeker Fosland, og viser til at SSB-forsker Erling Holmøy har skrevet flere rapporter, der han har modellert konsekvensene av høy innvandring for det norske velferdssystemet. 

Innvandring og ungdommens rop om hjelp

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder