Politisk feilmedisinering i dagligvarebransjen

Nationen.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Det er få ting som engasjerer så mye som matpriser og vareutvalg i den lokale dagligvarebutikken. Derfor er dagligvarebransjen også et hett politisk tema, og godt er det. En bransje som sysselsetter så mange og skaper så store verdier, må og skal ha et kritisk søkelys rettet mot seg.

Et velfungerende dagligvaremarked krever at konkurransen er god. Fungerer ikke konkurransen får det direkte konsekvenser for oss alle, gjennom dårligere vareutvalg og høyere matpriser.

Verdikjeden av mat- og dagligvarer har overvekt av få og store aktører, både i detaljist, grossist- og leverandørleddet. Strukturen vi har i dagligvarebransjen har utviklet seg over tid. Flere av endringene har vært riktige, og gitt bedre effektivitet og produktivitetsvekst. Innenfor disse rammene konkurreres det om å tilby forbrukerne et godt vareutvalg til lave priser.

Sunn og god konkurranse er viktig for godt vareutvalg og lave priser til forbrukerne. Konkurranse er også viktig for effektiviteten i verdikjeden, og påvirker motivasjonen til å drive med innovasjon. Dette er viktig for verdiskapingen. Vi ønsker økt konkurranse og nye aktører velkommen i alle ledd av verdikjeden.

For at konkurransen skal være så god som mulig, må vi ha regler som sier noe om hvordan markedsaktører skal opptre og hvor store de kan bli. Dette er blant annet ivaretatt i konkurranseloven, lov om god handelsskikk og markedsføringsloven.

“Vi støtter den særlige satsingen på dagligvare hos Konkurransetilsynet og mener dette er et godt og egnet tiltak for det vi ønsker å oppnå.”

Fusjonskontrollen i konkurranseloven innebærer at vi har målretta og effektive verktøy mot eierskap og samhandling som står i veien for effektiv konkurranse. Vi støtter den særlige satsingen på dagligvare hos Konkurransetilsynet og mener dette er et godt og egnet tiltak for det vi ønsker å oppnå.

Stortinget skal om kort tid behandle flere representantforslag som har til hensikt å styrke konkurransen. Dessverre vil flere av forslagene slå helt feil ut, og noen kan til og med komme til å virke mot sin hensikt.

Forslagsstillerne på Stortinget vil ha strengere regulering av eierskap enn det som framgår av konkurranseloven, og viser blant annet til reguleringer i mediesektoren. Men medieeierskapsloven ble opphevet i 2016. Årsaken var at relevante mediepolitiske hensyn ville ivaretas innenfor rammene av fusjonskontrollen i konkurranseloven.

Mange av forslagene som er til behandling i Stortinget vil i tillegg sette markedsmekanismen ut av spill og står dermed i veien for nødvendig utvikling og omstilling. Det vil gi mindre effektivitet og dårligere konkurranse.

Dårligere konkurranse får store konsekvenser for forbrukerne og verdiskapingen, gjennom mindre utvalg, høyere priser, mindre innovasjon og mindre effektiv ressursbruk. Det blir som å skyte spurv med kanon. Du treffer kanskje spurven, men risikerer å skade mye annet i tillegg.

Egne merkevarer (EMV) er også et yndet reguleringsobjekt. Et av forslagene Stortinget skal behandle, dreier seg om å utrede et forbud mot EMV. Grunnen er at EMV angivelig presser uavhengige merkevarer ut av butikkhylla.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. EMV-andelen i det norske dagligvaremarkedet var 17,6 prosent i 2021 (Nielsen), noe som er betydelig lavere enn i nabolandene våre. Uavhengige leverandører er dermed godt representert. Forholdet mellom EMV og uavhengige merkevarer er dessuten allerede regulert, blant annet i lov om god handelsskikk og markedsføringsloven.

EMV er viktig for å skape mer konkurranse og innovasjon på leverandørleddet. De gir markedsmuligheter til små og mellomstore leverandører som de ellers ikke ville ha hatt. Det handler også om arbeidsplasser og verdiskaping. Mange EMV-produkter produseres i Norge. Dersom vi innfører et forbud, er det usikkert hva som skjer med produsentene. Det kan blant annet bety at arbeidsplasser går tapt.

Dersom man vil motvirke maktkonsentrasjon, er det å legge til rette for mer konkurranse noe av det mest effektive myndighetene kan gjøre. Dagligvaremeldingen inneholder tiltak som skal bidra til akkurat dette. Vedtatt politikk bør følges opp, og gis tid til å virke før det konkluderes om effektene.

Ytterligere tiltak må være basert på kunnskap og fakta. De må også være basert på en forståelse om at konkurransesituasjonen på hvert ledd i verdikjeden har betydning for hva forbrukerne møter av vareutvalg og pris i butikkhylla. På den måten kan vi komme fram til gode og effektive tiltak som skaper mer konkurranse, ikke mindre.

Les artikkelen direkte fra Nationen

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar