NRKs ukontrollerte kampanjemessige antirasisme

Rights.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

NRKs TikTok-video kan du se her. I tillegg til Arbeiderpartiets statsminister Jonas Gahr Støre, har NRK brukt noen av sine mest profilerte programledere til å lese opp det som presenteres som «ekte historier» fra barn i Norge i dag.

«Din jævla stygge same!» sier programleder Margrethe Røed.

«Æsj, din jævla muslim!» sier programleder Rima Iraki.

«Hadde jeg vært deg, ville jeg byttet hudfarge», sier statsministeren.

«Dette er ekte historier fra barn i Norge«, står det i fet skrift på skjermen, mens trist musikk spilles i bakgrunnen. Deretter er det programleder Helene Sandvigs tur til å se alvorlig inn i kameraet.

«Vi var og lekte ved vannet og hadde vannkrig. Så kommer det en dame bort til oss og sier: – Dere er utlendinger, dere hører ikke til her. Dere skitner til stedet… Og vi som bare lekte! Det var trist.»

Programleder Rima Iraki er ikke mindre alvorlig når det er hennes tur til å se i kameraet.

«Det var en lærer på skolen. Jeg spilte basket og jeg traff henne ved et uhell. Da sa hun; – Æsj, jævla muslim! før hun gikk.

Tilbake til NRK Supers Margrethe Røed:

«I mattetimen var det en som sa: – Din jævla stygge same, til meg. Læreren bare fortsatte timen.»

«Dette er historien til ei jente på 12 år,» sier statsministeren.

«Jente 12 år»

«Gutt 12 år»

«Jente 12 år»

Det dunkes inn. Det er så mange historier.

«Og at hun er 12 år og får høre det, sånn skal vi ikke ha det. Alle mennesker skal ha like muligheter, alle mennesker skal ha frie liv. Derfor må vi kjempe mot rasisme», konkluderer Støre idet den triste musikken når toppen av crescendo.

Rasisme og rasismepåstander

Ingen skal være i tvil om at det finnes rasisme. Det er heller ikke naturlig å anmelde ethvert forhold der barn sier stygge ting til hverandre, og at mange barn opplever det vondt å bli kalt stygge ting er det heller ikke tvil om. Men det skurrer når NRK skal framstille den norske rasismen.

Når NRK formidler påstander om at barn utsettes for grov rasisme av lærere, er det både noe mer og noe annet enn barns fortellinger om hva andre barn sier. Det er kriminelle handlinger som fordrer anmeldelse, etterforskning og eventuell saksbehandling i rettssystemet. Men de grove rasistiske uttalelsene fra lærere dokumenteres ikke av NRK. Det finnes ingen anmeldelser, ingen opprørte kolleger, ingen sak i Utdanningsforbundet og ingen straffesaker.

Er det da sannsynlighetsovervekt for at de påstått «ekte historiene» er slik de framstilles av statskanalen? Er det sant at norske lærere i dag sier «æsj, jævla muslim» til en elev som treffer læreren med ball ved et uhell – og i tillegg at slik læreroppførsel går upåaktet hen?

Driver NRK i det hele tatt med kildekritikk eller er alt «lov» bare det gagner saken?

Et mønster

NRK er på ingen måte alene om å framsette uhyrlige rasismeanklager uten å stille kritiske spørsmål ved påstandene som blir framsatt. Det går en rød tråd gjennom mye antirasistisk arbeid i Norge der til og med svært alvorlige påstander framsettes uten at de samme påstandene ettergås i sømmene.

Det er nærliggende å tenke på Arbeiderpartiets valgkamp, der ikke bare rasismeanklagene, men også ekstremistanklagene satt løst, men det kan også vises til eksempler der mediene gjengir rasismehistorier ukritisk, tilsynelatende uten tanke for at folk aktivt kan spille på påstander om rasisme for egen vinning, eller velger og tolker enhver negativ sosial interaksjon som rasistisk motivert. Slike påstander finnes det lite objektivt forsvar mot, og det ligger enorm sosial makt i å fremme slike påstander.

Et eksempel er da Nettavisen satte på trykk en beviselig oppdiktet historie om opplevd rasisme fra nordmenn. En tilsvarende ubekreftet historie om alvorlig rasisme fra en sykehusansatt ble framsatt av forfatter og antirasistisk aktivist Guro Sibeko i KK.

– Jeg har likevel blitt banka opp, spytta på og trakassert, og jeg blir stadig møtt med spørsmål eller kommentarer som plasserer meg som «fremmed» eller «annerledes» (…)

– Det verste for meg er å møte rasisme i helsevesenet – man er så sårbar når man er sjuk eller skada, og det er så vanskelig å bruke de teknikkene man ellers har lært seg for å tvinge folk til å se at jeg er et menneske, ikke bare en «neger». Min verste opplevelse var da jeg brakk ryggen i fjor og blei liggende i timevis under oppsyn av en sjukepleier som var aggressiv, kasta ting på meg og sparka i senga mi (jeg hylte av smerte bare noen kom borti meg), nekta å smertelindre meg og som ikke passa på at urinblæra mi ikke ble ødelagt. Det gikk bra, takka være en god dose flaks og at hun hadde flinke kolleger som etterhvert tok over, men jeg blir fortsatt fysisk dårlig av å tenke på de timene.

Men selv ikke et påstått fysisk rasistisk angrep er anmeldt, eller bekreftet fra sykehuset for den saks skyld. I likhet med NRK fortelles det forferdelige historier der offentlig ansatte er så rasistiske at de er fullstendig ustyrlige i møte med mørkhudede eller muslimer – uten at det stilles spørsmål ved hva som har blitt gjort i etterkant av situasjonene.

Å framstille skole- og helseansatte som vandrende rasistiske bomber er tilsynelatende helt i orden, samtidig som vi har både et skole- og helsevesen med enorm bevissthet om og fokus på inkludering og antirasisme. Det skurrer virkelig.

Forteller barn at de er rasister

Det skal sies at NRK går lenger. NRKs «temadager om rasisme» for landets barn og unge er ikke bare på TikTok, det er også et TV-konsept. At de omtaler temadagene som «sesong 1», mer enn antyder at dette skal bli et årlig rituale på linje med «Festen etter fasten», og NRK fornekter seg ikke. Programserien hopper bukk over fakta og går rett til kjernen på målet: Landets barn og unge skal indoktrineres til å tro de er rasister, selv når de ikke vet det selv.

NRK setter tonen i første episode med sangen «Farlig», der hele episoden er en musikkvideo. Et fargerikt knippe norske barn og unge synger om rasisme. Eller egentlig synger de ikke om reell rasisme, teksten er derimot ment å adressere den såkalte hverdagsrasismen, slik at barn skal læres opp til å tro at helt alminnelig, vennskapelige spørsmål og samhandling i realiteten er et uttrykk for den rasismen de bærer inni seg. Hvilke uttrykk rasismen har, sier sangen ingenting om, annet enn at den gjentar at noe du sa som var vennskapelig ment, egentlig er hat. Hva du sa gis ingen eksempler på. Teksten begynner slik:

«Det var sikkert ment som spøk, du vet, sånn som venner gjør, men hva vet jeg? Ingen skal tåle det, vil ikke lenger se en annen vei. For du blir ikke norsk nok, ikke god nok, ikke mørk nok, ikke god nok, du og jeg.»

Deretter er det mye «å jejeje», og refrenget går slik:

«For du blir ikke norsk nok, ikke god nok, ikke mørk nok, ikke god nok, du og jeg. Vi er kanskje ikke like, men er det så farlig? For ingen er, ingen er, ingen er sånn som deg. Litt forskjellig og unike, men er det så farlig? For ingen er, ingen er, ingen er sånn som deg.»

Så fortsetter sangen om en uttalelse ingen noengang får vite hva er, med tekstlinjen «Du sa det var en joke, at jeg må tåle sånt, men må jeg det? Nope. Bak det du tror du vet, er det så mye mer enn det du ser.»

Ja, det er åpenbart mye mer enn hva NRK-sangen klarer å formidle, men deretter er det refrenget igjen, før det kommer en rap-sekvens:

«Ok, alle sammen. Dette her må dere få med dere. Det er viktig. Praterne kan prate i vei, kom og si det her med meg. Haterne bare hat i vei, kom og si det her med meg.»

Akkompagnert av mye hopp og sprett og jejeje er første leksjon i antirasisme gjennomført, og seeren sitter igjen med en ullen anklage om at en velment spøk er hat som får folk til å ikke føle seg norske nok.

Rasismens historie

Episode to tar for seg «en liten tidsreise gjennom historien», og dette innebærer et stort fokus på slemme, hvite menn som har bestemt at de er «den beste rasen». Først er det likevel «unge voksne som forteller ekte historier fra barn». Unge voksne av ulike etnisiteter framsetter vitnesbyrd om rasismen. En kvinne med asiatisk utseende sier:

– Da jeg fortalte læreren min om at noe rasistisk hadde hendt med meg, så fikk jeg til svar: «Nei, han mente det sikkert ikke sånn.»

Neste vitnesbyrd er slik:

– I tredje klasse spurte en lærer meg hvor jeg kom fra. Jeg sa Norge. Og da sa hun «men du ser jo ikke etnisk norsk ut». Og jeg skjønte ikke hva hun mente, så jeg måtte hjem til mamma og spørre hva «etnisk» betyr.

Deretter forklarer NRKs programleder at rasisme er «når vi tenker at noen er mindre verdt eller behandler noen urettferdig på grunn av hudfargen sin, religionen sin, kulturen sin eller hvor man kommer fra. Rasisme er vondt og vanskelig å oppleve, og det skaper urettferdighet.»

«Rasisme har ført til at mange har blitt drept, også her i Norge,» fastholder programlederen, før en annen programleder leder barna gjennom den forferdelige tiden i menneskehetens historie der hvite menn reiste ut i verden og opprettet kolonier. I NRK finnes det bare slemme hvite mennesker og snille brune mennesker, og fokuset på hudfarge er så ekstremt at kanalen «glemmer» å opplyse om at slavedrift på ingen måte er avgrenset til Vesten, men er et globalt fenomen som faktisk foregår fortsatt. Det er kanskje best å ikke fortelle barna hvilke land og folkegrupper som fortsatt selger mennesker og heller la dem påføres arvesynd?

Stort bedre går det ikke når NRK skal fortelle sørgelige rasistiske historier knyttet til koronaen. Statskanalen påstår at «mange barn med østasiatisk utseende fikk skylden for koronaen». Det kan absolutt hende at kinesiske barn opplevde rasisme, men NRKs etterrettelighet står det ikke godt til med. Det var nemlig statskanalen selv som frontet rasismen med «korona-sangen». Slik var teksten:

«I Kina var det en mann som bodde i Wuhan. Han spiste og han sang hele dagen lang. Men det var før covid-19. Vi må stoppe smitten av covid-19. Han bodde i et hus og spiste bare boller og brus. Men så gikk han tom for brus og spiste en flaggermus».

Til slutt tok kinesiske foreldre affære.

I mai ble det omtalt at denne sangen har mottatt 141 klager til NRK og Kringkastingsrådet, delvis på grunn av at den bærer falsk og misvisende informasjon som kan skape rasistisk representasjon om kinesiske spisevaner. Fram til slutten av juli 2020 har imidlertid NRK ennå ikke bedt om unnskyldning eller erkjent at sangen kan tolkes som krenkende og kan føre til skadelig innvirkning på mer enn 5.000 kinesiske barn som bor i Norge.

I Alta, for eksempel, har denne sangen blitt populær, og har ofte blitt spilt på enkelte skoler og barnehager. Som en kinesisk jente fortalte meg at etter at skolen spilte sangen, har mange av klassekameratene hennes kommet til henne og gitt kommentarer som er oppskakende og krenkende. En vanlig er «så har du spist flaggermus i dag?» skrev barnevernforsker Ada Hong Zhu på vegne av foreldrene i Altaposten.

Men kinesere er kanskje ikke så farlige å utsette for rasisme, NRK? Eller er den beste rasismen den dere produserer selv?

Motsatt virkning

Faren med den kampanjemessige antirasismen NRK bedriver er at den virker mot sin hensikt. Verken barn eller offentlige ansatte i Norge i dag er jevnt over rasister. Tvert i mot er Norge regnet som ett av verdens aller minst rasistiske land. Over hele verden blir mennesker systematisk fratatt rettighetene sine – bare på grunn av deres hudfarge, rase, etnisitet, avstamning eller nasjonale opprinnelse, mens vi i Norge har lovfestet like rettigheter for alle.

Da vi i januar i år snakket med Drammensjenta Cecilie, var hun lei av at unge i dag får rasismestempel.

Cecilie mener at det er nødvendig å engasjere seg i unges situasjon i dag og at fokuset på inkludering og rasisme er «merkelig».

 – Det er bare teit å påstå at ungdom i dag er rasister og ikke prøver å inkludere jevnaldrende med innvandrerbakgrunn. Vi har vokst opp med et samfunn der hudfarge ikke spiller noen rolle, vi bryr oss ikke og skjønner egentlig ikke hva det er snakk om. I vennegjengen er alle hudfarger representert. Hvorfor skal vi få skylda for forrige generasjons rasisme? Det jeg mener er at ingen tar ansvar for å fortelle unge at enkelte kulturer er skumlere enn andre, både for jenter og gutter – og ikke minst for de som bryter med den kulturen.

På Facebook onsdag påpeker Trond Brækhus, styremedlem for Søndre Nordstrand Arbeiderparti, at «Konservative muslimar har lukkast med å få kritikk av islam til å bli assosiert med rasisme, islamofobi og krenking av religionsfridomen. Det er ein effektiv måte å stilne kritiske stemmer på.»

Han skriver at «Tidene endrer seg. Det som for ganske få år sida var ei kampsak for SV og Ap er no blitt Frp si kampsak» og viser en rekke avisklipp som underbygger påstanden.

NRK og mediene blir nyttige idioter for moskéislam med sin stadige stempling av nordmenn som rasister og sine evinnelige «personlige, ekte opplevelser».  Norske lærere er ikke rasister, norske barn har ikke medfødt rasisme og nordmenn generelt er svært imøtekommende.

To forskjellige og uavhengige rasismestudier utført de siste årene undersøkte til sammen 85.000 mennesker fra 61 land og viser et helt annet bilde enn det NRK framstiller.

Den første er en Washington Post-undersøkelse fra 2013. Hovedspørsmålet som ble stilt til hver deltaker var om de ville trives med å bo ved siden av naboer av en annen rase. Det andre prosjektet var en undersøkelse fra 2016 av Business Tech, som stilte spørsmål ved om folk noen gang hadde vært vitne til eller personlig opplevd rasisme. Studiene gir samlet et inntrykk av utbredelsen av rasisme. India utmerker seg som det mest rasistiske landet, etterfulgt av Libanon, Bahrain, Libya og Egypt.

Massegravene i Canada

Hvor ille det kan gå dersom man ikke kontrollerer påstander som framsettes, er Canada et godt eksempel på. Antropologen Sarah Beaulieu radarskannet i mai i fjor en stor, gammel frukthage som var en del av en katolsk kirkes eiendom. Hun fant over 200 områder som viste jordforstyrrelser som kunne være tegn på graver (eller andre utgravninger). Hun innrømmet imidlertid at ingenting kunne konkluderes før utgravninger og rettsmedisinske undersøkelser ble utført, skriver The Spectator.

Men funnet ble raskt en stor mediesak – og en politisk sak. Straks historien ble formidlet i mediene ble «funnet av en massegrav» en sannhet, og den «sannheten» fikk enorme følger. Plutselig trodde en hel nasjon at den katolske kirke systematisk hadde drept barn av urfolk og skjult likene i massegraver. En rekke kirker ble vandalisert og brent. The Spectator oppsummerer:

Flagget over Canadas parlament vaiet på halv stang i fem måneder. Kanadiere ble oppfordret til ikke å feire Canada Day eller bruke nasjonale farger; i stedet ble de oppfordret til å kle seg i oransje, som symboliserer skam over nasjonens fortid. En ny offentlig helligdag ble etablert, «Nasjonal dag for sannhet og forsoning …» Trudeau krevde at paven skulle komme til Canada for å be om unnskyldning personlig for Kirkens rolle i det (regjeringsorganiserte) internatskolesystemet.

Det er bare ett stort problem: Ikke ett eneste lik er til nå funnet. Det er ingen som vet om det faktisk er snakk om likene av urfolks barn eller om det er noe helt annet under jorden på «funnplassen». Det har ikke blitt satt en eneste spade i jorden, ei heller undersøkt om stedet tidligere har vært en kirkegård – noe som viste seg å være forklaringen på andre «massegraver» i landet. Kirkebranner, vandalisme og nasjonal sorg og skyldfølelse er basert på en mulig forklaring på et mulig funn, som i virkeligheten kan vise seg å være noe helt annet.

NRK bør tenke seg godt og grundig om før de igjen ber programledere se dypt og alvorlig inn i kamera og si «Æsj, din jævla muslim!». I det minste bør de sjekke om påstanden om rasistiske lærere har hold i virkeligheten før de serverer historien til barn. Det er betimelig å minne om Vær varsom plakatens punkt 3.2. «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Risikoen for at stadig færre orker å ytre seg er stor i et aktivistisk klima – der rasismestemplet sitter løst og viljen til «rettferdig» harme er stor.

Les artikkelen direkte på Rights.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar