Norsk skole: Er det dette det vi tilbyr norske elever og kaller for utdanning?

Steigan.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Steigan.no:

Av Romy Rohmann

Det er kanskje flere enn meg som har lest bekymrede foreldre som undres over at barna deres ikke har skolebøker med hjem i sekken. Det kommer nok av at det ikke er kjøpt inn læremidler, kommunene og skolene har ikke midler til nye oppdaterte læremidler. Det er kjøpt inn datautstyr, bærbar PC til de større elevene og IPad til de yngste elevene. Store teknologiselskaper tilbyr læringsplattformer og læremidler, dette blir kjøpt inn og med lave budsjetter vil det bli svært få eller ingen bøker i sekken til dagens skoleelever.

Den 24.08 skrev Nationenlederplass

Elever for lut og kaldt vann

«Det er en urovekkende mangel på læremidler i norsk skole. Det går ut over elevenes læring. Og det har ikke Norge råd til. Læremiddelkrise: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) «følger nøye med» på situasjonen, sa hun i Stortingets spørretime.

Det nærmer seg tida for statsbudsjettet. Landets lærere vil følge nøye med på om kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt inn bevilgninger til læremidler i skolen. Statsråden kjenner til at det er et skrikende behov.»

Jeg har skrevet om digitaliseringa av norsk skole hvordan dette har gått utover personvernet til elevene. Datatilsynet kom med denne uttalelsen på Arendalsuka: «Dessverre går det alt for ofte galt. Og det går galt i alle ledd – fra enkeltlæreres bruk av verktøy til større systemfeil.» 

Les: Er det ingen interesse for å ta norske skoleelevers personvern på alvor?

I tillegg har dette gått utover elevens læringsresultater, spesielt leseopplæringa. «Forskerne så tydelig at mediet har betydning. Barn forstår bedre når de leser på papir enn når de leser på skjerm.» Dette har jeg skrevet om her:

Digitalisering i skolen, har det vært klokt å kvitte seg med bøkene?

Det har blitt innført en skolereform «Fagfornyelsen» i 2020, en del av Kunnskapsløftet og den har ikke blitt fulgt opp økonomisk.

Den 12.08 ble 3 ferske evalueringsrapporter EvaFag-25 om praksisendringer i fag og klasserom som følge av at læreplanene for alle fag i grunnskolen blir fornyet. Her er et lite utsnitt av oppsummeringen, mye kan sies om den, men det kommer her tydelig fram at lærerne savner oppdaterte og relevante læringsressurser.

«Funnene viser at skoleledelsen er viktig for implementering av Fagfornyelsen, men at lærerne opplever i varierende grad støtte og god organisering. En mer aktivisert elevrolle beskrives av lærerne, noe også vi har observert i klasserommene. Tverrfaglighet, tverrfaglige temaer og til dels dybdelæring og underveisvurdering gjennomsyrer arbeidet i klasserommet. Det samme kan ikke sies om kjerneelementene og den overordnede delen av læreplanen. Kompetansemålene oppleves som mer «åpne» og noe som gir mer «frihet». Samtidig rapporterer lærerne at de mangler tid til å utnytte seg av denne friheten.

Ikke minst har Covid19-pandemien lagt beslag på tiden, men pandemien har også vært et tveegget sverd hvor det for eksempel rapporteres om mer tid til god underveisvurdering under hjemmeskole. Det oppleves videre utfordrende å være en liten skole med få eller ingen andre faglærere å samarbeide med om implementering av fagfornyelsen. Generelt etterspør lærerne, både på små og større skoler, arenaer for å videreutvikle profesjonsfellesskap og samarbeidskulturer i forbindelse med Fagfornyelsen. Lærerne etterspør også læringsressurser som er oppdaterte og relevante for barnetrinnet

Lederartikkelen i Nationen fortsetter med dette:

«I april kom det for eksempel et nødrop i Rakkestad Avis. «Politikere – hvor blir det av læremidlene?», spurte lærerne, og advarte: «I klasserommene rundt om på skolene sitter de dette går ut over – elevene våre!»

Bakgrunnen for mangelen på læremidler i skolene, er den såkalte Fagfornyelsen av 2020, en reform av Kunnskapsløftet. Reformen er ikke fulgt opp på samme måte økonomisk som forrige reform. Ifølge Forleggerforeningen er det kun bevilget en tredjedel til læremidler sammenlignet med forrige reform.

Flere steder i landet må elever slite med gamle og utdaterte lærebøker, «hvis de i det hele tatt har bøker som kan brukes i faget», skriver lærerne. Flere klasser har ikke hatt læreverk i for eksempel norsk, samfunnsfag og naturfag på flere år. For å forsøke å kompensere, tyr lærerne til ulovlig kopiering på internett. Og bruker verdifull tid som skulle vært brukt på pedagogikk som sikrer elevene læring.«

«Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole», het det i et innlegg i midtnorsk debatt i fjor høst. «Lærerne vil ikke stå i kopirommet, men i klasserommet», kunne vi lese i Adresseavisen. «Det er vi som har blitt redaktører», sa lærer Lena Håskjold i en artikkel på Utdanningsfobundets sider.

Og Nationen plasserer med rette ansvaret hos regjeringa:

«Læremidlene i grunnskolen finansieres i hovedsak over rammebevilgningen til kommunene. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte i fjor, svarte kun åtte prosent av lærerne i grunnskolen at læremidlene i «stor grad» er fornyet etter Fagfornyelsen.

Læremiddelmangelen skyldes i hovedsak en ny reform, samtidig som kommunene har hatt store ekstrautgifter i forbindelse med pandemien – og læremiddelmangelen er altså alvorlig. Derfor bør regjeringa og kunnskapsminister Tonje Brenna sette av øremerkede midler i statsbudsjettet til oppdaterte læremidler.»

De siste dagene har dere kanskje fått med dere at et læreverk er oppdatert; Norskboka Fabel 10. På vaskeseddelen til boka står det:

«Fabel 10 er et friskt og fornyet læremiddel i norsk for 9. trinn. Boka legger vekt på at elevene blir inspirert til å utforske i norskfaget, samtidig som de tilegner seg strategier for å forstå fagstoffet og ikke minst bruke språket aktivt i ulike situasjoner og til ulike formål.»

Med Fabel 10 fabler Aschehoug for ungdomstrinnet

«Boka tar blant annet for seg den såkalte covid-pandemien og protestene mot den, og det gjøres med en så total ensidighet at Nord-Korea hadde hatt noe å lære. Gjennom en tendensiøs, uetterrettelig og ladet tekst skal barn ledes til å se på enhver kritikk av lockdown-politikken, de eksperimentelle genterapiene, også kalt vaksiner, portforbudene, masketvangen og skolestengingene som en form for absurd galskap», skriver Pål Steigan i denne artikkelen.

Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF) og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF) skriver om den samme boka:

«Hvordan i alle dager denne læreboken i det hele tatt har klart å passere korrekturlesning, kritisk tenkning, faktasjekk og etiske hinder er for meg intet annet enn absurd og surrealistisk.

Dette er ikke bare Ikke bare provoserende, men også grusomt fordummende lesning. Jeg merker meg at selv om fremstillingene både kan være usanne, fordreide og uten kontekst er de samtidig vanskelig å «arrestere». Dette må være en egen teknikk man lærer på indoktrineringsskolen, genial og samtidig så fryktelig dumt på samme tid.»

Dersom det er slik våre nye bøker skal være kan det kanskje være det samme med nye læremidler. Her trengs det en oppvask, jeg savner stemmene til lærerne og deres organisasjoner i denne debatten.

Les artikkelen direkte på Steigan

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar