Mustafa får bli

Rights.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Løgn lønner seg. Særlig når man greier å få med seg et helt kommunestyre.

HRS har en rekke ganger omtalt saken om Mustafa Hasan, siste gang den 5. august 2021, som i 2008 ble bosatt i Asker med sin mor og fire søsken og der alle fikk innvilget asyl fordi familien hevdet å være statsløse palestinere. Det var de ikke. Da det ble avdekket at samtlige var borgere av Jordan, fattet Utlendingsnemnda (UNE) vedtak om utvisning av hele familien, mens mor ble idømt 90 dagers fengsel for å ha oppgitt feil nasjonalitet i asylsøknaden.

Dommen ble aldri sonet. I stedet fremmet familiens advokat sak for retten for å få domstolene til å oppheve UNEs avslag på oppholdstillatelse. Men hverken Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett mente det var feil av UNE å trekke tilbake oppholdstillatelsen som følge av uriktige opplysninger om statsborgerskap.

Deretter forlot mor landet uten varsel og etterlot to av sine mindreårige barn i Asker. Ett av dem var Mustafa som ble overlatt til barnevernet i Asker.

Etter det er saken behandlet av UNE en rekke ganger, godt hjulpet av en meget aktiv støttegruppe som etterhvert også omfattet de fleste representanter i Asker kommunestyre. De greide til og med å få Asker kommune til å betale 243.750 kroner i idømte saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Ny sak for tingretten endte med dissens

Deretter fremmet Mustafa ny klage til UNE for å få opphold på eget grunnlag. Men resultatet ble det samme – avslag fordi det etter UNEs syn ikke fantes rettslig grunnlag for å gi Mustafa opphold. Han var borger av Jordan og ikke forfulgt på noen måte, noe som er en forutsetning for å få asyl i Norge. Men vedtakets gyldighet ble på nytt brakt inn for Oslo tingrett. Og nå fikk Mustafa medhold – dog med dissens.

Flertallet på to dommere mente at UNEs vurdering var «åpenbart mangelfull og ikke forankret i Mustafas alvorlige helseproblemer», noe mindretallet på en dommer var uenig i. Helseproblemene hadde ifølge to psykologer som møtte som vitne, gitt seg utslag i et «beskjedent cannabisbruk» og psykiske problemer. For ordens skyld; dette er direkte sitat fra tingrettens dom som kan gjengis offentlig.

Oslo tingretts dom resulterte i at ballen ble sparket tilbake til UNE for ny behandling. Og der har den ligget helt til nå. Tirsdag 1. februar 2022 fikk Mustafa den for ham gledelig beskjed at han var innvilget opphold på «humanitært grunnlag» på grunn av den lange tid han har oppholdt seg i landet. Hva som har skjedd det siste året som gjorde at UNE plutselig har snudd vet vi ikke, bortsett fra at Mustafa har vært i Norge enda ett år – vedtaket er ikke offentlig. Det kan være så enkelt som at UNE har tenkt pragmatisk – staten ble tross alt dømt til å betale Mustafas advokat 1,66 millioner kroner i saksomkostninger etter siste runde i retten.  Og  med økonomisk bistand fra en støttegruppe som inkluderte Asker kommune var det kanskje bekvemt å arkivere saksmappen som med årene må ha nådd en anselig tykkelse.

Hvilke erfaringer sitter vi igjen med etter denne saken?

I utlendingssaker har vi fått et lovverk som nærmest ber om å bli utnyttet. For hva skal man ellers kalle en slik sak som dette der en mor underslår sin rette identitet, og blir idømt fengselsstraff for dette, men som i stedet rømmer landet og etterlater sine mindreårige barn i barnevernets omsorg. Og fordi Norge ikke uttransporterer mindreårige så er de garantert omsorg og skolegang til de blir myndige, og gjerne også til avsluttet videregående, noe Mustafa ble innvilget.

Med en støttegruppe som trår til økonomisk, kan saken versere i domstolene lenge nok til at de til slutt får opphold på grunn av den tiden som har gått.

Lovverket er overmodent for revisjon. Men det er det ikke flertall for i Stortinget. Jeg har tidligere fremhevet det finske systemet som et eksempel til etterfølgelse. Der behandles alle asylsaker av en egen forvaltningsdomstol som avsier dom i saken. Dommen kan ankes, men det er da et ankeutvalg som siler sakene slik at bare de saker som synes å ha en mulighet for å bli omgjort blir realitetsbehandlet. Når dommen er rettskraftig er saken endelig avgjort. Da nytter det ikke å søke opphold på et nytt grunnlag fordi man plutselig har skiftet religion eller seksuell legning og derfor risikerer å bli forfulgt i hjemlandet, noe vi tillater i Norge.

Jubel i Asker

Men i Asker feires det. Mustafas fremtid i Norge er sikret – nå er det opp til ham selv å skape seg sin egen fremtid her blant oss. Forhåpentligvis vil de psykiske plagene forsvinne, og det vil også være en fordel om hans «beskjedne cannabisbruk» er et tilbakelagt stadium.

Hvor mange millioner Mustafas mor har påført Askers skattebetalere ved å dumpe sine mindreårige barn her vites ikke. Men dette er ikke Mustafas ansvar – han ble aldri spurt om det var greit. Å bli dumpet av sin egen mor er aldri greit, især ikke når man har en far som han i retten karakteriserte som et monster.

Mange vil nok mene at saken til Mustafa var et enestående tilfelle. Det er det ikke. Selv om Mustafa nok er den som har vært her lengst av enslige mindreårige asylsøkere, så vil det etter hvert bli en rekke ungdommer som når myndighetsalder og derfor skal uttransporteres. Svært mange av disse kommer fra Afghanistan, men med Taliban tilbake så er det helt utenkelig at disse settes på et fly til Kabul. De er derfor nærmest garantert varig oppholdstillatelse i Norge, og norsk pass etter syv år.

Så det blir mye å gjøre for alle landets støttegrupper i årene som kommer.

Fotomontasje: HRS

Les artikkelen direkte på Rights.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar