Mer enn halvparten av norske samfunnsforskere og humanister stemmer Rødt, SV eller MDG: 1 prosent stemmer FrP

Resett.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

annonse

annonse

I befolkningen som helhet er tallet 12,5 prosent.

Det er et forskningsprosjekt i regi av Institutt for samfunnsforskning som viser dette. Funnene presenteres mandag, men Aftenposten har fått se rapporten på forhånd.

I en tidligere fase av forskningen som Resett har omtalt kom det frem at rundt en av fire respondenter som forsker på kontroversielle felt som innvandring eller kjønn sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningen sin fordi de frykter hets eller kritikk. Også klimaforskere var redde for reaksjoner på sin forskning.

annonse

Samfunnsvitenskapelige forskere, og forskere som sier at de er skeptiske til innvandring eller stemmer på FrP, svarte oftere enn andre at de er redd for å bli oppfattet som politiske aktører.

Nå er del to klar. Den viser følgende resultater.

  • Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen.
  • Forskere er mer opptatt av miljøvern og likestilling og mindre innvandringskritiske enn befolkningen generelt. 46 prosent av samfunnsviterne mener vi bør gjøre det lettere for innvandrere å få adgang til Norge. 22 prosent blant befolkningen svarte det samme.
Skjermbilde hentet fra Aftenposten

– Det bekrefter det mange har trodd. Og som vi har sett fra andre land. Undersøkelsen bekrefter at forskere står lenger til venstre, sier Kjersti Thorbjørnsrud til Aftenposten. Hun er forsker og leder prosjektet.

Blant samfunnsvitere og humanister svarte kun 1 prosent at de stemte på Frp ved stortingsvalget i 2017 og 5-6 prosent stemte på Høyre.

Spørreundersøkelsen ble sendt via e-post til flere tusen medlemmer av Forskerforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og tre underforeninger av Den norske legeforeningen. Mange av medlemmene er ikke forskere. Det som analyseres, er svar fra 1512 medlemmer som hadde en vitenskapelig stilling med minst 20 prosent forskningstid.

Thorbjørnsrud viser til at påstander om en venstredreining i akademia vært fremmet i en rekke land, særlig i USA.

Les også: Asle Toje: – Orker ikke å bruke min tid på å kjempe mot folk som vil ha meg sparket

Politisk korrekthet

35 prosent av samfunnsviterne mener manglende politisk mangfold er en utfordring. Blant dem som savner politisk mangfold, synes 57 prosent at politisk korrekthet er et stort problem i Norge (mot 37 prosent blant dem som ikke savner politisk mangfold).

Aftenposten trekker videre frem disse kulepunktene:

  • Innen noen retninger oppleves ikke mangel på politisk mangfold som et stort problem. For eksempel de som er særlig preget av perspektiver knyttet til kritisk raseteori, interseksjonalitet, postkolonialisme eller skeiv teori. Disse retningene blir ofte sett på som mer normative eller aktivistiske av andre forskere.
  • Noen mener at disse perspektivene preges av et krav om en viss moral. Om forskningen ikke samsvarer med denne moralen, kan man bli beskyldt for å tenke rasistisk eller for å representere et «hvitt» og «privilegert» syn på verden. Noen tier derfor i faglige sammenhenger.
  • Enkelte trekker frem at noen perspektiver er så dominerende at det oppleves umulig å få publisert i visse internasjonale fagtidsskrifter uten å arbeide innenfor disse.

– Mange tenker at forskningsfeltet deres generelt har tilstrekkelig takhøyde. De delene som vurderes som «for aktivistiske», forholder de seg mindre til. Samtidig opplever noen forskere å bli stemplet som «høyreavvikere». Det treffer ekstra hardt når man i utgangspunktet identifiserer seg med en bred venstreside, sier Thorbjørnsrud.

annonse

Yrkesforbud, frykt og Resetts rolle

Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.


Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Les artikkelen direkte på resett.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar