Mannen som kan alt

annonse

annonse

Det ble Jens Stoltenberg. AUF-leder, raddis og Nato-motstander i sin ungdom, kronprins i Ap, diverse ministerposter, inkludert Finansminister, Ap-leder i kamp med Jagland, statsminister, Nato-sjef. Nå sjef for Norges Bank.

Jens Stoltenberg vil gå inn i historien som en av de virkelig betydningsfulle og markerte norske maktpersoner. Kan vi gremmes over de tette og små forhold i norsk politikk? Ja absolutt. Er det et problem at Jens er Ap-mann og i hovedsak politiker? Ja. At han kjenner, pekte på og så å si har et dominant forhold over statsminister Støre? Ja.

Men samtidig er nok Jens Stoltenberg noe av det mest kompetente vi har i Norge når det gjelder vanskelige avveininger, og han har matematisk og økonomisk forståelse fra sin utdanningsbakgrunn. Han forstår tall, store tall.

annonse

Det er en myte at sjefen for Norges bank er uavhengig av politikken. I teorien ja, men i praksis vil ikke rene økonomiske analyser om rett rente og pengepolitikk kunne utøves av annet en ekstremt sterke personligheter i den rollen. Politiske lettvektere vil gjøre det Finansdepartementet og regjeringen vil. Finansdepartementet konkluderte med at Stoltenberg var den best kvalifiserte. Det mente åpenbart oljefondssjef Nicolai Tangen også. Ida Wolden Bache ville muligens blitt for lett.

Det er mange tegn på at verdensøkonomien er på vei inn i en ny og mye vanskeligere fase. En kombinasjon av faktorer har muliggjort at normale sykliske nedturer har kunnet avdempes med ekstremt lave renter og regelrett pengetrykking i møte med alle fall i aksjekurser og boligpriser. Prisene på vanlige varer og tjenester har, ikke minst på grunn av globalisering og utjevning av arbeidskraftkostnader, holdt seg nede, mens inflasjonen har vist seg i økte priser på boliger og verdipapirer. Folk har slik sett opplevd inflasjon som noe positivt, fordi de har følt at den har gjort dem rikere. I det minste de som eier hus og aksjer.

Men nå ser det ut til å være snudd om. For nå stiger også prisene på nødvendighetsartikler og forbruksgoder. Det spiser av lønningene. Og for å motvirke det, må det tradisjonelt høyere renter til. Men da vil også prisene på det vi vil at skal stige, som hus, hytter og aksjer, gå ned. Så folk vil føle et dobbelt, negativt økonomisk press.

En liknende situasjonen har ikke sentralbanker og politikere i vestlige land stått i siden begynnelsen på 1980-tallet. Det kommer til å bli svært vanskelig å både finne en fornuftig balanse i pengepolitikk og finanspolitikk og ikke minst å skulle kommunisere den til befolkningen. Hvert land vil også være påvirket av og avhengig av det som gjøres av politiske og pengepolitiske beslutninger i andre land.

Uansett hva man gjør, vil noen, trolig mange, bli misfornøyde. Vi er, særlig i Norge, blitt vant til å tro at staten har uendelig mye penger og at det ikke strengt tatt trengs å prioriteres i det hele tatt. Vi har råd til alt.

Det har selvfølgelig vært en illusjon, men den som forteller folk sannheten, vil aldri bli populær. Kanskje er det nettopp en mann med en lang karriere, og som allerede har fått en stor dose anerkjennelse, som har den personlige integriteten til å spille en slik rolle på vegne av den langsiktige fremtiden til det norske folk. Og ved sin side har han Nicolai Tangen, som i flere intervjuer har signalisert at han forstår at verdensøkonomien går i en turbulent fase.

Vi kan bare ønske dem lykke til. Det er våre felles økonomiske fremtid som skal forvaltes, og det krever folk som har vært ute en vinterdag før. For det å bekjempe inflasjon i et land med så stor gjeldsbelastning som i norske private husholdninger, blir ikke lett.

Nå rekrutterer E-tjenesten flere Kina-agenter. Slik reagerer den kinesiske ambassaden (+)

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder