Lektor (40) begikk selvmord etter oppsigelse – la ut begrunnelsen på YouTube

annonse

annonse

Torsdag 24. mars tok Allan Henriksen seg inn på Rikshospitalet, hadde med våpen og tok seg inn på et rom. Han hadde i forkant registrert seg som organdonor. Der skjøt han seg.

Resett omtaler saken i detalj da den allerede har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier og videoene der Henriksen beskriver sine siste dager, bakgrunnen for beslutningen og hvordan han ser på konflikten med skolen som sa han opp, har blitt sett av tusenvis av mennesker allerede.

Bakgrunn for saken

annonse

Den 2. mars 2022 fikk Henriksen vite at Høyesterett hadde avvist ankesaken hans. Han ble oppsagt av Kjellervolla ungdomsskole i september 2020 og gikk i desember samme år til søksmål mot Lillestrøm kommune for usaklig oppsigelse. Han tapte først i tingrettet i februar 2021 og så etter anke i Eidsiva Lagmannsrett 16. desember 2021.

Den 16. desember 2021 er samme dag som Henriksen la ut den første av fem videoer på YouTube.

Fra den anonymiserte dommen i lagmannsretten kan man lese om saken. A i denne teksten er Allan Henriksen. Også skolen og stedet er anonymisert. Det samme er andre vitner. Teksten under er lagmannsrettens ord.

A har siden 2013 vært ansatt ved [skole] i [sted]. Utdanningen hans består av en master i coaching og idrettspsykologi, en grad i pedagogikk og en toårig skuespillerutdanning. Frem til høsten 2020 var han ansatt som lektor med tilleggsutdanning. I perioden 2013 til 2019 jobbet han som faglærer i kroppsøving, og fra skoleåret 2019/2020 også som faglærer i matematikk. Grunnet en ulykke i 2010 var han fra januar 2016 delvis sykemeldt, men med opptrapping fra og med 2019.

Fra og med høsten 2017 mottok skoleledelsen en rekke klager fra As elever, og det ble satt i verk omfattende veiledningstiltak fra skolens side. Etter at pandemien medførte nedstengning av skolen i mars 2020, med påfølgende fjernundervisning, fortsatte skolen å motta klager. Høsten 2020 kom arbeidsgiver til at det ikke var mulig å fortsette ansettelsesforholdet, og innledet en oppsigelsesprosess.

Den 11. august 2020 mottok A forhåndsvarsel som inneholdt en liste med 18 kulepunkter med eksempler fra skoleåret 2019/2020, som etter skolens oppfatning kunne gi grunnlag for oppsigelse. Det fremgår eksplisitt at listen ikke er uttømmende, og at forholdene «viser for arbeidsgiver med all tydelighet at det ikke er snakk om enkeltstående hendelser, men et grunnleggende elevsyn som ikke kan forsvares». Samtlige forhold ble gjennomgått under drøftingsmøtet, og A kom med sine merknader til hvert enkelt kulepunkt. Drøftingsprotokollen er svært omfattende, og det vesentligste av den fremgår av tingrettens dom på side 3 til 8. Lagmannsretten anser det ikke hensiktsmessig å gjengi innholdet i sin helhet, men vil nedenfor gi en kortfattet redegjørelse for de av punktene som er av betydning for lagmannsrettens konklusjon.

Etter drøftingsmøte 19. august 2020 ble A sagt opp fra sin stilling ved oppsigelsesbrev datert 3. september 2020. Det ble avholdt forhandlingsmøter 24. september 2020 og 7. oktober 2020, men partene kom ikke til enighet. A tok ut søksmål for Romerike og Glåmdal tingrett ved stevning datert 1. desember 2020, med krav om at oppsigelsen kjennes ugyldig og at han tilkjennes erstatning.

I lagmannsrettens dom er det gjengitt fra oppsigelsesbrevet Henriksen mottok fra skolen i september 2020. Brevet lyder som følger:

Som ansatt i skolen har du et selvstendig ansvar for å ivareta elevenes læringsmiljø. Opplæringsloven stiller klare krav til kvaliteten av undervisningen, og læreren skal samtidig legge til rette for et trygt og godt læringsmiljø, jf. §§ 1-1, § 9a-2 og § 9a-5. Skolen har også en aktivitetsplikt overfor elevene etter § 9A-4, som er forsøkt gjennomført ved blant annet veiledning av deg. Vår vurdering er at du ikke har lykkes med å skape en god relasjon mellom skolen og elevene, samt deres foresatte. Dette har vært et gjennomgående tema på flere møter og veiledningssamtaler med deg de siste årene, også med tidligere ledelse ved skolen. Til tross for dette, fortsetter det å komme en rekke klager fra elever og foreldre på din adferd overfor elevene og hvor det oppgis at du opptrer nedverdigende overfor elevene, og at du presser elevene ned istedenfor å motivere dem.

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra elever, foreldre og kollegaer, er det klart for arbeidsgiver at du ikke har ivaretatt de helt grunnleggende pliktene for en lærer. Dette er svært alvorlig, særlig med tanke på at elevene er i en sårbar alder, hvor nedsettende kommentarer kan få store konsekvenser.

Ditt elevsyn, og adferd overfor elever er tatt opp ved flere anledninger. Arbeidsgiver kan ikke se at du har vist vilje til å forbedre din adferd, til tross for tett oppfølging og veiledning. Du viser ingen imøtekommenhet på at du kan ha en adferd som påvirker elevene, men du viser konsekvent til forhold utenfor deg selv. Enten at kollegaene har gjort feil, at elevene har skylden, eller foreldrene. Arbeidsgiver presiserer at det er mange saker, og at flere elever sitter igjen med opplevelsen av ikke å bli møtt med respekt. Dette er alvorlig, og brudd på formålsparagrafen i opplæringsloven. Arbeidsgivers vurdering er at alvorlighetsgraden forsterkes ved at du legger ansvaret over på elever, foreldre og kollegaer og at du ikke viser vilje til å se din egen rolle i samspillet med andre.

annonse

For arbeidsgiver, som har et ansvar for at elevene har et trygt og godt skolemiljø, fremstår det per dags dato som uforsvarlig å ha deg som ansatt på skolen. Det er et markant avvik mellom dine prestasjoner og hva som kan forventes av en lærer. Det er ingen enkeltsak som er utløsende, men det kommer stadig flere saker fra kollegaer, foreldre og elever. I utviklingssamtalene for 9. trinn i forrige skoleår, hadde samtlige kontaktlærere fått klager på din undervisning. Samtidig ser arbeidsgiver ingen endringsvilje.

I drøftingsmøte den 19.08.20 ble flere konkrete hendelser tatt opp. Arbeidsgiver har merket seg din tilbakemelding om at du ikke kjenner deg igjen i en del av tilbakemeldingene fra elever, foreldre og kollegaer. Videre har vi merket oss at du i all hovedsak viser til at du har en streng vurderingspraksis, og at det er denne som etter din oppfatning er årsaken til at du får så mange klagesaker mot deg.

I drøftingsmøte innrømmet du filming av elever uten samtykke, og at du har delt filmer på dine private sosiale kanaler. For arbeidsgiver er det svært alvorlig at du i en av filmene omtaler elevene som dumme og uselvstendige, og at det burde vært 28 IOP’er i klassen. Selv om du mener dette er humor fra din side, er ikke arbeidsgiver enig i dette. For øvrig viser du lite forståelse for de klager som har kommet, eller at elever oppgir at de er redde, utrygge og enkelte har fått helseplager som følge av din adferd […].

Henriksen har anført i sin anke til lagmannsretten at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at oppsigelsen bygger på et riktig og fyllestgjørende faktisk grunnlag og eller at vurderingen har tilstrekkelig bredde. Han mente i retten at klagene mot ham bygget på notater fra skoleledelsen som dels var udaterte, uten underskrift, og som har vært ukjente for ham inntil fremleggelse i tilsvaret til stevningen.

Videre mente han at ingen av barna var blitt hørt direkte i saken og han hadde selv ikke fått anledning til kontradiksjon på anklagene. Han har ikke fått opplyst hvem klagene kom fra og er ikke gitt anledning til samtaler med de elevene det gjaldt.

Henriksen mente det ikke var sannsynliggjort at han hadde utvist uakseptabel atferd overfor elever eller på annen måte krenket dem, opptrådt nedlatende eller respektløst.

I likhet med det Henriksen sier på videoene som er lagt ut mener han at klagene har sammenheng med karaktersettingen han ga elevene.

Det er ikke gitt skriftlige advarsler i saken. Henriksen mente han ikke har fått tilstrekkelig varsel og han har da heller ikke hatt foranledning til å forstå at en oppsigelse av arbeidsforholdet kunne bli aktuelt.

Dommen

Lagmannsretten skriver følgende i sin dom.

Lagmannsretten betviler ikke at A er faglig dyktig i jobben sin. Det er heller ingen tvil om at han brenner for de fagene han har hatt ansvar for, ikke minst kroppsøvingsfaget. Under ankeforhandlingen fikk han også gode skussmål fra flere av sine tidligere kollegaer. Flere av disse fortalte at A var flink med elevene og at det kollegiale samarbeidet med A hadde vært bra. Helhetsinntrykket etter bevisførselen er imidlertid at situasjonen er mer sammensatt, og at A tidvis har slitt i samarbeidet med flere av sine kollegaer. Dette bekreftes av representanter fra skolens ledelse, men fremgikk også klart under As egen partsforklaring. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette, da oppsigelsen primært er begrunnet med As atferd overfor elevene.

annonse

Rektor D forklarte at hun tiltrådte som rektor i mars 2019, og at hun raskt fikk kjennskap til at skolens tidligere ledelse hadde hatt utfordringer med As stil og væremåte overfor både kollegaer og elever. D hadde imidlertid bestemt seg for å «starte med blanke ark», og innkalte A til en «bli kjent samtale» i april 2019. A hadde øyeblikkelig rettet fokuset bort fra seg selv og mot karakterfastsettingen ved skolen. Han hadde brukt mesteparten av møtet til å snakke nedlatende om enkelte av sine kollegaers karaktersetting, og hevdet at disse lærerne ødela for ham og andre som ønsket å følge gjeldende retningslinjer for karakterfastsetting. I etterkant av møtet fikk D kjennskap til at A hadde skapt splid blant kroppsøvingslærerne, og at hans atferd overfor sine kollegaer i faglige diskusjoner omkring karakterfastsetting hadde vært uheldig. Hun forklarte at inspektør B ved 7-8 anledninger hadde forsøkt å veilede ham i måten han adresserte faglig uenighet på, men at han nektet å la seg veilede og konsekvent skyldte på de andre lærerne. Det kom dessuten stadig inn klager fra elever på hans atferd i klasserommet, enten via lærere eller via barnas foreldre, og A ble innkalt til en rekke veiledningssamtaler. A skal ha vært fullstendig avvisende til at han hadde opptrådt uheldig, og ga uttrykk for at klagene kun hadde sin årsak i at elevene var misfornøyd med karakterene de fikk av ham. I praksis så ledelsen ingen endringsvilje, og mengden klager eskalerte. D forklarte at hun siden tiltredelsen i mars 2019 hadde mottatt klager/henvendelser vedrørende A fra elever, foreldre og klassekontakter knyttet til 30 ulike elever, og at det som regel dreide seg om nedsettende kommentarer til elevene. I følge D beskrev både elever og foreldre en lærer som nærmest trakasserte elevene sine. D var klar på at ingen andre lærere ved skolen var i nærheten av å motta så mange klager som A, og at hun heller aldri tidligere hadde opplevd noe som kunne måle seg hva gjelder omfanget av negative tilbakemeldinger på en enkeltlærer. Etter at A sluttet i mars 2021 hadde skolen ikke mottatt en eneste formell klage på noen av skolens lærere.

Inspektør B har vært ansatt ved [skole] siden 2011, og har innehatt stillingen i hele perioden A har vært ansatt. Hun bekreftet Ds beskrivelser av problematikken omkring A, herunder at det hadde innkommet et betydelig antall klager knyttet til hans atferd overfor elevene. Et gjentakende tema var at elevene opplevde å ikke bli hørt, ikke bli lyttet til og at A ikke tok signaler fra elevene på alvor. Videre skal A ha fått mange av elevene til å føle seg dumme, og det kom flere klager på at A ikke utviste respekt når elevene slet med å forstå ting med en gang. B har i perioden 2013 til 2020 hatt til sammen 20 møter med A, hvorav et stort antall av disse møtene har blitt iverksatt for å veilede A i lærerrollen. Hun opplevde ham imidlertid som ikke-veiledbar, og han nektet konsekvent for å ha gjort noe galt og for at han slet i relasjonen til elevene. Han hevdet at klagene mot ham var basert på løgn fra elevene, at elevene var late eller at de bare var misfornøyd med karakterene de hadde fått av ham. Ved flere anledninger reagerte han også med sinne når ting ble tatt opp med ham, og i forbindelse med en veiledningssamtale i uke 5 i 2020 hadde han blitt så sint at han han bare forlot møtet uten forvarsel.

Sosiallærer E bekreftet langt på vei forklaringene fra D og B, selv om det for lagmannsretten er noe uklart om enkelthendelsene som trekkes frem er de samme. Hun forklarte at jobben hennes blant annet omfatter å gjennomføre støtte- og reguleringssamtaler med elevene. I løpet av As ansettelsesforhold har hun blitt kontaktet av 10 ulike elever, som alle har hatt ubehag knyttet til As atferd. I tillegg hadde hun mottatt én bekymringsmelding vedrørende A fra foreldrene til en av hans elever. Elevene hadde fortalt E at de var redd A, fordi han var brå og nedlatende overfor dem. To av elevene slet med fysisk ubehag i As timer, og en tredje elev fikk til og med skjelvinger når A nærmet seg vedkommende. Sistnevnte valgte å bli hjemme fra skolen på dager hvor hun visste A skulle undervise henne, og lagmannsretten legger til grunn at det er dette som er omtalt i punkt 10 i kulepunktlisten. En annen elev opplevde å få angst av å delta i As timer, fordi hun opplevde at A mobbet henne i timen. Ledelsen valgte til slutt å la henne bytte kroppsøvingsklasse. Lagmannsretten legger til grunn at det er dette som er omtalt i punkt 9 eller 18 i kulepunktlisten, uten at det er av avgjørende betydning.

Lagmannsretten finner ingen grunn til å betvile forklaringene fra D, B og E, og legger til grunn at reaksjonene fra elevene og foreldrene er reelle. Selv om det ikke kan utelukkes at enkelte elever og/eller foreldrene deres kan ha vært misfornøyde med karaktersettingen, er det lite som tilsier at dette er forklaringen bak hovedtyngden av klagene mot A. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at A, gjennom sin bråe og nedlatende atferd overfor elevene, har påført flere av elevene fysisk og psykisk ubehag gjennom sin tilstedeværelse, og at det har gått så langt at elever har latt være å møte opp i timene hans. Lagmannsretten finner det også sannsynliggjort at A har kommet med nedlatende kommentarer som langt på vei kan sidestilles med mobbing, jf. eksemplene det er vist til ovenfor.

A har anført at kontradiksjonen ikke har blitt ivaretatt av skolen i forbindelse med denne prosessen, fordi han ikke har blitt gjort kjent med hvilke elever som har klaget på ham. Dette er tilbakevist av rektor D og inspektør B, som begge var klare på at A fortløpende har blitt fortalt hvilke elever de ulike episodene har omhandlet. Lagmannsretten har ingen grunn til å betvile dette og legger til grunn at kontradiksjonen er tilstrekkelig ivaretatt. Det kan for øvrig ikke kreves at ledelsen skulle tilrettelegge for at A fikk snakke med elevene som hadde klaget. Noen saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på oppsigelsesbeslutningen har uansett ikke funnet sted, slik lagmannsretten vurderer det.

A har i perioden 2013 og frem til oppsigelsestidspunktet vært lærer for ungdomsskoleelever, som er i en sårbar alder. Enkelte elever vil dessuten kunne være særlig sårbare, av årsaker som ikke nødvendigvis har noe med skolesituasjonen å gjøre. Som lærer har man en generell plikt til å ivareta elevenes psykososiale miljø, og denne plikten gjelder overfor både elever med og uten særskilte behov. Overfor sårbare elever er det spesielt viktig at lærerens atferd tilpasses. Når det er As egen atferd som er årsaken til elevenes problemer, opptrer han direkte i strid med formålsparagrafen i opplæringsloven. I § 1-1 siste ledd fremgår det at «skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst». Videre er atferden direkte i strid med § 9 A-2, hvor det fremgår at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». As atferd har bidratt til det motsatte, og hans atferd er potensielt meget skadelig for de elevene som rammes. Det er for så vidt ikke avgjørende for lagmannsrettens vurdering hvor mange elever som har blitt utsatt for dette, og lagmannsretten kjenner heller ikke til om noen av elevene er varig påvirket av hans atferd. Uansett er det i en slik situasjon skoleledelsens plikt å gripe inn for å beskytte elevene, jf. opplæringslova § 9 A-4 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det er dokumentert noen tiltaksplan utarbeidet for formålet, jf. § 9 A-4 sjette ledd, men dette er ikke avgjørende for saklighetsvurderingen etter arbeidsmiljøloven § 15-7.

A har anført at skoleledelsen ikke har gitt ham tilstrekkelig veiledning, og at det derfor ikke er adgang til å si ham opp. Lagmannsretten er enig i at arbeidsgiver har en veiledningsplikt i slike tilfeller. Det er imidlertid gjennom forklaringene fra rektor D og inspektør B sannsynliggjort at skoleledelsen har forsøkt omfattende veiledningstiltak overfor A. Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår A som ikke-veiledbar, fordi han ikke synes å klare å ta innover seg kritikk og i stedet velger å skylde på barna, foreldrene og sine kollegaer. Ytterligere veiledningstiltak anses verken påkrevd eller hensiktsmessig.

Lagmannsretten gir skolen og Lillestrøm kommune fullt medhold i saken at «noe alternativ til oppsigelse fantes ikke, slik situasjonen utartet seg.»

Det står videre at Allan Henriksen bestrider påstandene. Han tar også avstand fra det meste i flere videoer han begynte å legge ut på YouTube om sin sak fra desember 2021. I motsetning til Henriksens versjon skriver lagmannsretten:

Det er på det rene at oppsigelsen har rammet A forholdsvis hardt. Han har riktignok fått seg ny fast jobb som lærer i Oslo kommune, men han synes det er vanskelig å takle at han ble sagt opp fra sin stilling ved [skole]. Dette er personlige hensyn som arbeidsgiver pliktet å vurdere før oppsigelsen ble besluttet, men det er ikke noe som tilsier at arbeidsgivers vurdering på dette punkt har vært mangelfull. As atferd satte skolen i en svært vanskelig situasjon, i det enkelte elever fikk store problemer med å delta i undervisningen på grunn av A. Hensynet til elevenes ve og vel må etter lagmannsrettens oppfatning veie tyngre enn hensynet til A, ikke minst fordi det ikke var realistisk med noen endring i As atferd. Noe alternativ til oppsigelse fantes ikke, slik situasjonen utartet seg. Etter en samlet avveining av begge parters behov, anses det derfor både rimelig og naturlig at arbeidsforholdet ble brakt til opphør ved oppsigelse.

A har anført at arbeidsgiver har brutt sin tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2, ikke minst i forbindelse med hans sykefravær, og at dette må få betydning i saklighetsvurderingen. Temaet ble ikke belyst i særlig grad under ankeforhandlingen, og det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom sykefraværet og de utfordringer som er knyttet til As atferd overfor elevene sine. Lagmannsretten kan derfor ikke se at det er sannsynliggjort noe brudd på tilretteleggingsplikten som er av relevans for saklighetsvurderingen.

Lagmannsretten finner etter dette at oppsigelsen bygger på et riktig og tilstrekkelig faktisk grunnlag og at begrunnelsen er basert på relevante og tungtveiende argumenter. Den vurdering arbeidsgiver har foretatt i forkant av oppsigelsen har også tilstrekkelig bredde. Oppsigelsen er derfor saklig begrunnet. Med denne konklusjonen er det heller ikke grunnlag for noen erstatning etter arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd.

Kommunen ble frifunnet og Henriksen ble dømt til å betale motparts saksomkostninger både i tingretten (kr. 106.425) og i lagmannsretten (kr 145.200) .

Henriksens versjon

Allan Henriksen har fremstilt sin sak både på sin YouTube-kanal og på Facebook. På YouTube-kanalen ligger det til sammen fem videoer. Den første er lastet opp 16. desember 2021, samme dag som han tapte i lagmannsretten.

Han starter den første videoen med å presentere seg selv, han har lang utdannelse og er lektor både i kroppsøving og matematikk. Henriksen sier følgende:

– Jeg har aldri hatt noen anklager mot meg av noen sort, annet enn det jeg har fått mot meg fra denne skolen.

Han sier videre at «dette er resultatet av en kamp jeg har tatt i flere år fordi jeg har påpekt en del problemer og utfordringer ved skolen.»

Henriksen sier videre at han ble ansatt høsten 2013 for «å rydde opp i faget kroppsøving». Etter hans mening hadde to andre lærerne gitt altfor høye karakterer til elevene. De hadde ikke kontroll på læreplan eller visste hva de skulle vurdere elevene etter. Da han selv begynte å sette nye og lavere karakterer på elevene, ble det klager fra både elever og deres foreldre. Slik Henriksen fremstiller det på videoene han har lagt ut, er dette grunnlaget for de beskyldningene som senere rettes mot ham og som til slutt forårsaker for det han mener er en feilaktig oppsigelsen.

Henriksen tilbakeviser flere av hendelsene har er blitt beskyldt for, inkludert at han skulle ha noen upassende seksuell tone overfor jenter. Han mener har er blitt beskyldt for å være «pedo», men at dette er en hevn fra elever som har fått dårlige karakterer.

Han sier at det «florerte av veldig høye karakterer» og at i det minste et par av forgjengerne ikke viste læreplan og hva de skulle vurdere elevene på og derfor valgte å gi gode karakterer for å unngå klager.

– Problemet oppsto når jeg da følger læreplanen og vurderer elevene sånn som vi skal vurdere de etter læreplanen fra Utdanningsdirektoratet. Jeg setter karakterer som jeg mener de skal være, sier Henriksen på videoen og slår fast:

– Jeg fikk enorme problemer på grunn av dette. Fordi jeg stilte krav til elevene og satte karakterer som var lavere enn de spesielt en annen lærer gjorde.

Henriksen måtte angivelig ta over flere klasser etter denne læreren.

Henriksen gjennomgår flere av anklagene i videoene og gir sin versjon. Det er umulig for Resett å bedømme hva som er riktig eller galt ut fra videoene alene. Et sted nevner Henriksen at han har forsøkte å få navngitte medier til å ta saken, men at de enten har svart at «den er for omfattende» (VG og Dagbladet) eller at de ikke har svart i det hele tatt. [For ordens skyld, Resett ble ikke kontaktet].

Høyesterett avviser

Henriksens siste video ble publisert like før han tok sitt eget liv 24. mars. Den er i skrivende stund sett 32.000 ganger.

Han har vedlagt denne teksten:

Mye sannhet kom frem i tingretten; men ikke i dommen derfra. Enda mer sannhet kom frem i lagmannsretten, hvor vi også fikk dokumentert at motparten/rektor NN/Lillestrøm kommune hadde løyet og fabrikkert en god del, men heller ikke herfra kom dette med i dommen.

Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn hvor jeg blir trakassert, sagt opp og hvor ledelsen ved Kjellervolla skole faktisk har fabrikkert anklager og fremstilt meg som pedofil.

Rettferdigheten seiret ikke; vil jeg påstå, men jeg håper at folk ihvertfall kan få øynene opp for sannheten; for den kom ikke frem i parodien av et norsk rettssystem. Alternativt har jeg virkelig hatt fullstendig null selvinnsikt; men, i så tilfelle, burde jeg vel også blitt veiledet fremfor oppsagt…

No justice.

No Life.

Takk for meg.

PS! Fastlegen eller helsevesenet kan ikke klandres for dette; absolutt ikke. Jeg har holdt det skjult; også ved å lyve.

Den siste videoen på 23 minutter består av klipp fra ulike dager der Henriksen først, 4. mars, forteller at nå er det to dager siden Høyesterett avviste anken.

– Da har jeg tapt. Nå er det ikke noe håp lenger, sier han og beskriver situasjonen som «surrealistisk» der han mener skolen og kommunen har «løyet og begått diverse lovbrudd. Deriblant fabrikert anklager».

– Men da har jeg tatt beslutningen. Jeg har laget meg et nytt motto: No justice. No life. For det her gidder jeg ikke mer.

Han forteller videre at det meste i leiligheten er lagt ut for salg.

– Dette for at min bror og familie ikke skal få for mye jobb med å rydde opp.

Så sveiper han ned på sofaen der det ligger en eske, og sier «Den der skal være med til Rikshospitalet.» Det ser ut som en pistoleske.

– Og så satser vi på at organene mine kan hjelpe andre.

I et senere klipp forteller han at han har vært på Rikshospitalet og gjort seg kjent så han vet hvor han skal gå til når han skal dit, som han uttrykker det.

Det siste han sier er at det er «pedo-anklagene» fra skolen og kommunen som har «dyttet meg utfor stupet».

Den 24. mars kommer så følgende korte artikkel opp på Nordre Aker Budstikke:

GAUSTAD: Alle nødetater var på Rikshospitalet tidlig torsdag formiddag, ifølge politiet. De meldte at en person hadde isolert seg på et rom, trolig med våpen.

Politiet opplyste at de hadde god kontroll på situasjonen, naborommene ble evakuert og det skal ikke ha vært fare for tredjeperson.

Klokken 14.21 er situasjonen avklart, og politiet har kontroll på personen, som ivaretas av helsepersonell, opplyser de.

Allan Henriksen er død.

Oppsøk hjelp hvis du har selvmordstanker.

Resett har vært i kontakt med Allan Henriksens nærmeste familie, som er innforstått med at vi skriver om saken. Vi er også i kontakt med elever og foreldre samt andre med kjennskap til saken. 

Har du tips eller opplysninger om saken ta kontakt med [email protected] eller [email protected]

Shurika Hansen og Jørgen Granberg har bidratt til denne saken.

Sosiolog: – Selvfølgelig står vi nærmere dansker og polakker enn ymse innvandrere fra afrikanske land

Les artikkelen direkte på resett.no