Lærere tør ikke «ta igjen» når de blir slått: – Da er noe riv ruskende galt, sier ekspert

Resett.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Resett.no:

Illustrasjonsfoto. klasserom. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

annonse

annonse

Feil signaler å sende.

– Når voksne mennesker føler seg maktesløse mot små barn som truer, sparker og slår dem, enten i hjemmet, på skolen, i barnehagen, ja uansett hvor, da er det noe som er riv ruskende galt, skriver seniorrådgiver Jimmy Gonzalez i Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og fortsetter:

«Er det slik at voksne mennesker ikke lenger vet om de har lov å forsvare seg når et barn går fysisk løs på dem?»

annonse

Økning i vold

Innlegget hans kommer i Fædrelandsvennen, som i flere artikler har satt fokus på den økende volden mot ansatte i barnehager og skoler i Kristiansand.

Ansatte melder om slag, spytting, sparking og utskjelling.

– Når jeg leser gjennom avvikene, blir jeg rystet. Elever sier «Gå og skyt deg selv». «Jævla fitte.» Eller «Jeg skal drepe deg og familien din, jeg vet hvor du bor.» Det er de mest ekstreme, sier Karianne Sørtveit, leder av Utdanningsforbundet Kristiansand.

Les også: Ansatte på skoler i Kristiansand melder om slag, spytting, sparking og utskjelling: – Jævla fitte

– Vi ser en økning i bruken av vold og trusler mot ansatte i både skole og barnehage i Kristiansand. Dette er en stor bekymring for oss. Ansatte føler seg maktesløse, fortsetter Sørtveit til Fædrelandsvennen.

Utdanningforbundets leder i byen ser en tydelig utvikling med økende utagerende atferd i skolen. Dette gjelder særlig barneskolen.

– Økningen av vold er størst ved barneskolene. Det samme ser vi også på landsbasis, sier Sørtveit.

I barnehagen utarter volden seg som spytting, kloring og slag.

– Det er økende vold i barnehagen også, forteller hun.

Sier ikke fra

annonse

«Noe har skjedd på barneskolene i Kristiansand. På skolene er det en økning av vold og trusler mot lærere. De snakker ikke høyt om det, og i alle fall ikke i media,» skriver Fædrelandsvennen i en oppfølgingssak.

Volden har blitt grovere. Språkbruken verre. De redde for å fortelle åpent om hva de opplever, av frykt for at historiene skal bli gjenkjent.

En ansatt ved barneskole beskriver det slik:

«Ingenting overrasker meg lenger. Volden er tøffere, og barna som er slår, blir yngre og yngre. Jeg tror mange ville blitt overrasket om de visste hva vi opplever på jobb. Dette er ikke noe vi snakker høyt om.»

En kvinne sier:

«Det står ikke i vår stillingsinstruks at vi må regne med slag, spark og spytting. Likevel er dette en del av arbeidsdagen for mange lærere.»

annonse

– Må stoppe barna

Det er de voksnes tilsynelatende passivitet Jimmy Gonzalez fra Bufetat reagerer på i sitt innlegg. Inntrykket han sitter igjen med er at voksne i skoler og på barnehager blir fortalt at de absolutt ikke skal være fysiske tilbake når barn og elever bruker vold.

– Lærere og foreldre jeg har snakket med forteller at de har fått beskjed fra offentlige hjelpeinstanser om at de ikke under noen omstendigheter må røre barnet når det går løs på dem, eller knuser et grupperom fullstendig. Er det mulig? skriver han sjokkert og mener dette ikke lenger kan «stå uimotsagt».

Uavhengig av alder på barnet så er slag og spark mot andre mennesker ikke annet enn utøving av vold! Jo tidligere et barn lærer seg å forstå alvorlighetsgraden i sin atferd, jo større er sjansen for at barnet vil unngå det.

Et barn som får ‘aksept’ for å slå en tålmodig voksen i barnehagen, vil av naturlige årsaker kunne tro at det er helt greit å slå andre mennesker. Å definere dette som vold, er ikke ensbetydende med at barnet skal ‘straffes’ for sin atferd. Reaksjonen må selvfølgelig tilpasses det som har skjedd, alder og modenhet.

annonse

Aldri aksepter å bli utsatt for vold og trusler, selv ikke fra et barnehagebarn!

Barn må få vite at ting henger sammen, mener Gonzalez. «Slår du, kan du faktisk bli slått tilbake. Verden er brutal, men å skyggelegge fakta om hvordan ting egentlig henger sammen er bare å gjøre barnet en bjørnetjeneste.»

Han mener også at foreldre må også slutte å unnskylde barnet sitt når det har utøvd vold. Mange leter etter feil hos den ansatte, snarere enn å forstå og være med å finne løsninger.

Grensesetting er god og nødvendig omsorg, mener han og hevder dette er faglig konsensus.

– Men da må vi også huske at grensesetting ikke bare er å si ‘stopp’ og lage nye innetider, men det innebærer også å stoppe barn fysisk når det går løs på andre mennesker eller skader seg selv, understreker han.

Heller ikke hærverk og ødeleggelser skal man akseptere.

Det er ikke bra for et barn å ødelegge gjenstander og verdier for tusenvis av kroner. Hvem i all verden tror på det? skriver han.

– Hvilke signaler gir det barnet at det kan knuse tv, vinduer og biler uten at det blir stoppet i handlingen? Her snakker vi ikke om melkeglass og puslespill som går i bakken, men gjenstander som faktisk kan sende en hel familieøkonomi rett ned i det dypeste mørke hull.

At barnet har opplevd traumatiske opplevelser er ingen unnskyldning for å ikke gripe inn, hevder seniorrådgiveren.

– Vi voksne kan ikke svikte disse barna ved å ikke gripe inn fordi man i feil tro, eller er blitt beordret til å tro at barnet ikke tåler at du omfavner det med ei fast og bestemt, men kjærlig hånd. Vi kan ikke bare omfavne barnet i fredstid, men også når barnet trenger det som mest, i deres fortvilelse og sinne, avslutter Gonzalez.

Situasjonen er kritisk – ikke glem hvilken rolle Resett har

Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.


Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Les artikkelen direkte på resett.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar