Krigen er en strategisk katastrofe for Putin

annonse

annonse

Putins mål var å demilitarisere Ukraina og gjøre landet til en permanent, nøytral bufferstat mellom Russland og Vesten. Han ville utnytte uenigheten innad i EU og Nato i synet på hvor stor trussel Russland var. Putin ville svekke USAs rolle i europeisk politikk.

Istedet har Putins invasjon av Ukraina ført til en nærmest unison samling på vestlig side internt i de ulike land og mellom land i en front som støtter Ukraina med dødelige våpen mot russiske styrker. De økonomiske, finansielle og kulturelle sanksjonene mot Russland er omfattende og dukker nå også opp etter initiativ fra organisasjoner, folk og bedrifter. Russland og russere har blitt den vestlige verdens fiender.

Det var ikke slik for kun få dager siden. Vladimir Putin og hans «nasjonalistiske» Russland har nydt en del sympati og beundring i deler av Vesten. Blant interne kritikere av Vestens idealistiske spredning av demokrati og regimendring, det vil si blant tilhengere av realpolitikk, har det vært en del forståelse for at Russland har hatt legitime bekymringer for ekspansjonen av Nato østover. Russland har også blitt sett på som en motvekt til progressiv utvikling av LHBT-rettigheter, til nedbryting av nasjonalstaten og avkristningen som har skjedd i vestlige land. Derfor har politikere på ytre høyre i Europa, men også hos republikanerne i USA, uttalt en viss respekt for Putin.

annonse

På den måten spilte Putin og Russland en rolle i den kulturelle og politiske konflikten som har revet og slitt i mange vestlige land de siste 20-30 år. Det fantes forståelse og endog sympati for Russlands nasjonalt bevisste og mer tradisjonelle linje.

De som hadde denne sympatien for Russland, trodde Putin var overlegenent rasjonell og kalkulerende. Som Trump nylig sa, Putin ble sett på som et strategisk «geni», en mann som kunne utmanøvrere naive utopister fra Vesten.

Deler av Ukraina har de facto vært invadert av russiske styrker på ordre fra Putin siden 2014, men det ble gjort mer kamuflert. I tillegg fokuserte han på områder av Ukraina, som Krim-halvøya og Donbas, som hadde historiske relasjoner til Russland og befolkninger med pro-russiske tilsnitt. Måten de «små grønne menn» dukket opp på Krim i 2014, i realiteten russiske soldater, men kamuflert som lokale innbyggere, bygget opp under inntrykket av Putin som en slu, men dyktig strateg og taktiker.

Den russiske intervensjonen i Syria fra 2015, hvor de bidro til at IS ble slått og Bashar al-Assad mot store odds har klart seg, har også imponert en del.

I henhold til amerikansk etterretning hadde de russiske styrkene planer om å lage et påskudd for invasjonen av Ukraina også. De ville lage en «falsk flagg-operasjon» og skylde på ukrainerne. Deretter vil de angripe under en paraply av desinformasjon om at de egentlig forsvarte forsvarsløse russere utsatt for et folkemord.

Men alt dette falt sammen. Muligens ville påskuddet uansett vært umulig å overbevise utenomverden om i all sin absurditet, men USAs måte å eksponere de russiske planene på i forkant, gjorde at de i alle fall falt sammen.

Hvis Putin hadde «begrenset seg til» å anerkjenne Luhans og Donetsk og flytte russiske styrker inn dit, kunne trolig noe av sympatien for Putin i Vesten fortsatt. Vi så tendenser til det i et utspill blant annet Carl I. Hagen hadde mandag i forrige uke.

– Nå er tiden inne for å høre folket også i Donetsk og Luhansk gjennom en internasjonal kontrollert folkeavstemming. Der er hovedbefolkningen russiske men er etter kuppet som ble støttet av Vesten i 2014 forfulgt av makthaverne i Kiev. Det er også påstått at det ble forbudt å snakke russisk på skolene og å undervise i russisk! skrev Hagen på Facebook.

Men torsdag 24. februar angrep de russiske styrkere inn mot hovedstaden Kyiv fra tre kanter. Putin kom i forkant av invasjonen i en tale med påstander om Ukraina og dets relasjon til Russland og russere som var usammenhengende og fantastiske. Han fremsto ikke som en kalkulert strateg, men mer som en ond, isolert diktator som hadde mistet forstanden. Invasjonen er umulig å forstå som noe annet enn en uprovosert angrepskrig fullstendig ut av proporsjoner til den trussel som faktisk forelå. Det var ingen reelle planer for noe snarlig medlemskap av Ukraina i Nato.

Og mens Putin tidligere har vært dyktig i desinformasjon og hybrid-krig, er dette en umiddelbar PR-katastrofe. Nærmest ingen i Vesten kommer til hans forsvar på noe vis. Og den strategiske tabben viser seg også i mangel på fremgang militært i Ukraina. Putin har feilberegnet sitt vestlige publikum, sin motstander i Ukraina og Russlands egne militære evner mot ukrainerne. Dermed faller alle de ting ved Putin som tidligere gjorde ham fryktet, men dog noe beundret i en del kretser, helt bort. Han har gått fra å være fryktet og kapabel, til å være fortsatt fryktet, men ansett som inkompetent.

Les også: Realpolitisk logikk er endret: Ukrainerne må gis den hjelpen som trengs for å drive Putin ut

annonse

Det er fortsatt mange variabler i spill som gjør den videre utvikling usikker. Men det virker sikkert at Ukraina kommer til å bite fra seg militært. Dermed må Putin enten forhandle seg ut av en hengemyr eller eskalere til en krig med store sivilie ødeleggelser. Det siste vil raskt redusere den støtte han fortsatt har i sin egen befolkning og det vil naturligvis bare styrke samholdet og viljen i vestlige land.

De neste fasene vil også stille store krav til vestlige lederes klokskap. For Putin har feilberegnet så totalt at det innebærer en strategisk katastrofe for Russland og vil rive ham selv ned fra den posisjon som en russisk redningsmann han har hatt i mange russeres øyne til nå. Han var mannen som brakte Russland opp fra den ydmykelse den alkokoliserte Boris Jeltsin påførte dem på 1990-tallet. Nå har han isolert landet og gjort russere til pariaer i store deler av verden.

Det kan skape en ytterst farlig dynamikk i Kreml. For hva skjer i hodet til en mann med et enormt ego som stirrer sin egen fiasko i øynene? Kan han tenkes å gjøre alt eller bringe hele verden med seg i sitt eget fall?

Det er en ytterst skremmende tanke. For Russland besitter opp mot 6000 atomstridshoder. Kan Putin faktisk tenkes å ta dem i bruk i ren desperasjon?

Jeg tror ikke vi kan være sikre på at det ikke under visse forutsetninger kan skje. Han har allerede, og det overraskende tidlig i prosessen, hintet i retning av at det er en tanke han har latt streife sitt sinn. «De som prøver å hindre oss, og særlig de som truer vårt land og vårt folk, skal vite at den russiske responsen vil være umiddelbar og føre til konsekvenser som dere aldri har sett før i historien», sa han samme natt som han annonserte innvasjonen, og nå er atomstyrkene satt i en høyere beredskap.

Det er i erkjennelse av denne muligheten at også USAs og andre vestlige lands diplomati må ta sine hensyn. Vi kan ikke ta det for gitt at noen i det russiske systemet vil stoppe Putin hvis han skulle gå i en fullstendig selvdestruktiv kurs. Han har trolig samlet all makt i egne hender.

Dermed er det, enten vi vil eller ikke, viktig at Putin og Russland gis en mulighet til å komme ut av denne situasjonen med et minimum av «ansikt» intakt. Ellers kan vi ende i et ragnarokk.

Putin truer, men hva er Russlands rutiner for bruk av atomvåpen?

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder