iNyheter.no:
Kristoffer Høisæther reagerer på at hvite mennesker omtales svært negativt i pensumbøker som brukes i grunnskolen.
Høisæther er utdannet lektor, og står bak podcasten Tidens Tann. I en episode av denne podcasten, tar han en gjennomgang av kritikkverdige sitater fra norske pensumbøker.
– Sitatene jeg kritiserer er hentet fra min referansedatabase som jeg brukte i forbindelse med masteroppgaven min i 2018 og et forskningsprosjekt om identitet, innvandring og integrering i 2019, forteller Høisæther til iNyheter.
Han har lest over 25 skolebøker for å analysere innholdet i disse.
Høisæther opplever at norske skolebøker er preget av en politisk farget dobbeltstandard.
– Problemet er ikke at bøkene inneholder spesielt mye renspikket løgn, men at forfatterne bak disse bøkene er selektive når de velger hva de vil skrive om, og hva de ikke vil skrive om.
Han opplever at hvite mennesker og europeere omtales med mer grotesk og brutal retorikk enn hva som blir brukt til å beskrive andre folkeslag.
– Når europeere, kristne og hvite mennesker er i en overgriperrolle, så beskrives ugjerningene deres med brutal retorikk. Når arabere, japanere eller mongoler omtales, så brukes mildere språk, sier han.
Les også: – Når vi ser slik pseudovitenskap i skolen, må vi kjempe for barna våre
Hæisæther understreker at ingen sivilisasjon eller gruppe var bare «gode gutter» i middelalderen. De skjedde forferdelige ting over hele verden.
– Ord som blir brukt om hvite menneskers gjerninger kan være «drap», «massakrer», «nedslaktinger», «utryddelse» og «folkemord». Tilsvarende handlinger begått av andre grupper blir derimot beskrevet med uttrykk som «utbredning», «tok over nye områder», og «spredte seg», forteller han.
Dette skjermbildet viser et avsnitt fra side 90 i Samfunnsfag 7 av Tor Heggem og Vesla Løvland. Dette er en av mange bøker Høisæther har gjennomgått:
– Det er ikke ofte pensumbøkene obruker betegnelsen «hvite [mennesker]», men hver gang de gjør det, er det utelukkende i en negativ sammenheng, sier Høisæther.
Samtidig reagerer han på at de aldri våger å skrive lignende karakteristikker om «brune» eller mørkhudede mennesker.
Les også: Forfatter av VGS-pensum: NATO-medlemskap forsvarer en rasistisk verdensorden
Høisæther mener imidlertid at det ikke bare er historiebøkene som inneholder kritikkverdig retorikk. Han mener samfunnsbøkene er de verste.
I sin podcast trekker han frem en rekke sitater fra Matriks, samfunnsfag for ungdomstrinnet:
– Det virker som forfatterne ellers er lite opptatt av å beskrive grupper med utgangspunkt i deres etnisitet, men når det gjelder hvite mennesker, så er det fritt frem.
Høisæther mener pensumbøkene tillater seg å stigmatisere mot hvite mennesker.
I podcasten retter han også kritikk mot hvordan pensumbøkene skriver om innvandring og innvandringspolitikk.
– I bøkene ser man et endeløst offernarrativ som beskriver innvandrere som offer for rasisme fra nordmenn.
Han opplever og at samtlige av bøkene han har gått gjennom fremstiller rasisme som hovedårsak for at innvandrere har lavere sysselsetting i Norge.
I slutten av podcastepisoden hans trekker han frem det han beskriver som det mest tåpelige sitatet av de alle:
«På høyresiden har du egoistene og rasistene, på venstresiden er alle de greie som vil ha fred i verden»
– Læreboken Streif skiller seg ut ved at den i hvert kapittel har et segment der man skal forsøke å formidle hovedbudskapet i kapittelet på det jeg i videoen valgte å kalle en «hipp og kul» måte. Dette segmentet kalles «frispark» og er faktisk enda pinligere enn det høres ut som, men det virker som det bare er et skalkeskjul for å bedrive mer utilslørt påvirkning av elevene. Dette sitatet dukker såvidt jeg husker opp i en kontekst av at man skal prøve å «gjøre narr av» ulike politiske holdninger, men det er veldig, veldig tydelig hvilken side av politikken forfatterne har mest lyst å stille til veggs, sier Høisæther til iNyheter.
Han synes retorikken er urovekkende, og frykter konsekvensene av en slik retorikk.
– Vi ser jo en voldsom oppblomstringen av anti-hvit retorikk spesielt i USA de siste årene. Om vi retter fokuset mot Norge tror jeg absolutt ikke det er sunt å konsekvent fremstille etniske og religiøse minoriteter som evige ofre i samfunnsfaget og i historiefaget, sier han.
Høisæther frykter at dette kan danne grobunn for forbitrelse og hat mot majoritetsbefolkningen, og at det kan frata barn med innvandrerbakgrunn en følelse av ansvar for egen fremtid.
– Når man konstant får inntrykket av at onde krefter i verden og samfunnets institusjoner ikke vil gi deg noen muligheter, er det klart mange blir bitter og oppgitt. Når måloppnåelsen i snitt blir lavere blant mange innvandrergrupper er det lett å skylde på eksterne faktorer, sier han.
– Vil du si at retorikken er rasistisk?
– «Rasisme» har blitt et veldig ullent begrep, slik jeg nevner i en av mine tidlige podcast-episoder. Det er et begrep som har hatt og kan ha en rekke ulike betydninger. De fleste vil nok likevel være enig i at nedsettende ytringer basert på en persons opphav eller rase regnes som rasisme. Det forfatterne gjør i Samfunnsfag 7 er en grov generalisering av «hvite mennesker» som hadde vært utenkelig å skrive i en norsk lærebok dersom det gjaldt noen annen rase. Retorikken i denne læreboken kan dermed absolutt defineres som rasistisk, sier Høisæther.
Videoen under viser et utdrag fra Høisæthers podcast «Hva er galt med den norske skolen?«
Kristoffer Høysæther har tidligere vert i konflikt med Universitetet i Bergen. I august 2019 konkluderte UiBs skikkethetsnemnd med at Høisæther var uskikket for læreryrket. UiB hevder at de ikke har sett på den politiske ståstedet hans, og viste til Høisæthers ytringsfrihet i avgjørelsen.
«Slik saken er opplyst, mener klagenemnda at det er tilstrekkelig godtgjort at studenten vil kunne utgjøre en mulig fare for elevers og kollegaers psykiske helse og rettigheter, og viser til at hans manglende samarbeidsevner i rollen som lærer og evne til å lede læringsprosesser i samsvar med læringsmål, vil kunne sette elevers og andres rett til et trygt lærings- og arbeidsmiljø i fare», heter det i avgjørelsen.
Avgjørelsen kom kort tid etter at Høisæter lot seg intervjue av Resett i 2019.
– Intervjuet med Resett ble eksplisitt nevnt som årsak i den første tvilsmeldingen fra daværende emneansvalig for pedagogikkårsstudiet, sier han til iNyheter.
På universiteten fikk han også negativ oppmerksomhet rundt masteroppgaven sin hvor han kritiserte norske skolepensumsbøker for å fremstille vestlige grupper på en mer negativ måte enn andre.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Innlegget Reagerer på rasisme mot hvite i grunnskolepensum dukket først opp på inyheter.no – Nyheter og aktuelt – Innenriks og Utenriks..
Les artikkelen direkte fra iNyheter.no
