iNyheter.no: FrP mener Vedum prøver «å skjule de reelle kostnadene» ved mottak av flyktninger: – Det er ikke bærekraftig

iNyheter.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

iNyheter.no:

Mener livsløpskostnadene ved mottak av flyktninger og må offentliggjøres.

Ap og Sp har i sitt budsjett foreslått å ta i mot 2000 kvoteflyktninger i 2023. En nedgang fra 3000 året før. FrP på sin side har foreslått å kutte antallet til 200.

– Vi foreslår å gå ned til maks 200. Dette skyldes integreringsutfordringer her hjemme, men også det at det nå kommer veldig mange ukrainere og da bør de prioriteres, sier Erlend Wiborg, som er partiets innvandrings- og integreringspolitiske talsperson.

AUF og flere andre partier på venstresiden vil øke antallet kvoteflyktninger til 5.000 årlig, skriver Dagsavisen.

Men allerede i forrige uke stilte Erlend Wiborg (FrP) skriftlig spørsmål i Stortinget om kostnadene knyttet til denne innvandringer:

«Hva er gjennomsnittlige livsløpskostnader ved mottak av flyktninger?» spurte Wiborg rettet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Wiborg begrunnet spørsmålet på denne måten:

«Tidligere har beregninger vist at livsløpskostnadene per flyktning har vært på hele 19,3 millioner kroner. Det har medført at mottak av f.eks. 3 000 kvoteflyktninger påfører nåværende og fremtidige generasjoner skattebetalere nesten 58 milliarder kroner i livsløpskostnader.»

Det er trolig tall fra SSB Wiborg her henviste til. Tall som tidligere har blitt gitt til FrP direkte fra SSB etter det Jon Helgheim tidligere har oppgitt.

– Tallet vil variere veldig da flyktninger som kommer er forskjellige og enkelte integreres langt bedre enn andre, skrev Wiborg i sitt spørsmål til Vedum og fortsatte:

«Det er derfor ønskelig å få oppdaterte tall og gjerne brutt ned på landbakgrunn og fordelt på om de kom som asylsøker, kvoteflyktning eller ved familiegjenforening. En kan ikke bare se på kostnadene de første årene en bor i Norge, for mottak av flyktninger vil ha konsekvenser for samfunnet på lang sikt og det er da viktig at en også vet de økonomiske konsekvensene før en forplikter samfunnet til potensielt enorme kostnader. Slike økonomiske konsekvenser av langtidsvirkningene blir grundig beregnet på andre politikkområder som f.eks. fremtidige kostnader endringer i pensjonssystemet vil medføre.»

Wiborg mener presise tall er nødvendig for å kunne «foreta opplyste politiske prioriteringer mellom antallet en ønsker å ta imot, opp mot heller å hjelpe flere i nærområdene, men også opp mot andre viktige politiske oppgaver som samferdsel, helse, eldreomsorg, forsvar, politi etc.»

– Relativt beskjedent

Tirsdag denne uken kom svaret fra finansminister Vedum (Sp). Han unnlater å gi konkrete tall. Fra svaret får man et inntrykk av at finansministeren prøver å si at 1) etniske nordmenn er også en netto utgiftspost og mottar mer i overføringer enn de bidrar med, fordi underskuddet kam dekkes av Oljefondet.

«I gjennomsnitt skjer det en overføring fra den enkelte til offentlige budsjetter i yrkesaktiv alder, mens overføringen går motsatt vei for unge og gamle. I gjennomsnitt for befolkningen er overføringene noe høyere enn innbetalingene fra skatter og avgifter. Det er mulig når underskuddet kan dekkes av inntekter fra Statens pensjonsfond utland, skriver Vedum og fortsetter deretter med en «positiv spin» på innvandringen.

«De fleste innvandrerne kommer til Norge i en alder der yrkesdeltakelsen normalt er høy og der skolegang og utdanning langt på vei er tilbakelagt. Innvandrere som kommer raskt i jobb, vil derfor kunne bidra gunstig til statsfinansene.»

Vedum vedgår at det ikke vil være tilfelle for de innvandrerne som har «svak tilknytning til arbeidsmarkedet».

«Etter hvert som innvandrerne blir eldre, vil nettobidraget til offentlige budsjetter avta, slik vi også ser for resten av befolkningen. For innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, vil nettobidraget til offentlige finanser kunne være negativt. Dette skyldes også lavere lønn for disse gruppene.»

Les også: Høyre og FrP åpner for å sende asylsøkere til Afrika etter dansk og britisk modell

Men mer konkret blir ikke Vedum om dette. Han oppgir ingen tall, heller ikke brutt ned på ulike landbakgrunner. Finansavisen-journalistene Kjell Erik Eilertsen og Ole Asbjørn Ness gjorde dette tilbake i 2013, i en serie artikler som til slutt ble et gjennombrudd i debatten om kostnader knyttet til innvandring.

Ifølge utregningene ville for eksempel en gjennomsnitts somalier og dennes etterkommere den gang koste netto 9 millioner kroner. Tallene vil trolig ha vokst nå.

Vedum på sin side påstår at det såkalte «inndekningsbehovet i offentlige finanser» vil være «relativt beskjeden». Han omtaler ullent at «livsløpskostnadene – avhengig av landbakgrunn – for den enkelte innvandrer kan ha et visst omfang.»

Det eneste konkrete tallet Vedum oppgir er de direkte kostnadene knyttet til mottak, bosetting og integrering inntil de første seks årene av oppholdet i Norge. Dette «anslås til 1,3 millioner 2022-kroner for asylsøkere som er 18 år eldre ved ankomst til Norge. For enslige yngre asylsøkere eller flyktninger vil kostnader til bosetting og opplæring trekke opp kostnadene. Dette vil i mindre grad være tilfellet for yngre flyktninger som kommer sammen med foreldre,» skriver han avslutningsvis i svaret til Wiborg.

– Skuffet

FrPs Erlend Wiborg sier til iNyheter at han er skuffet over svaret, og han mener Vedum prøver å «skjule» de reelle kostnadene.

– Jeg er skuffet over «svaret» da han reelt sett ikke besvarer spørsmålet og prøver å skjule de reelle kostnadene. Tidligere har beregninger fra SSB vist at livsløpskostnadene for flyktninger vært på ca. 20 millioner kroner. Det fører til at mottak av f.eks. 3000 kvoteflyktninger som Norge ofte tar imot påfører nåværende og fremtidige generasjoner hele 57 milliarder kroner i livsløpskostnader, kun for et års mottak, skriver han på epost til iNyheter.

Wiborg mener videre dette er «enorme kostnader som går på bekostning av andre nødvendige velferdsgoder i Norge.» Han mener det er «ekstra provoserende all den tid vi bet at veldig mange av de som kommer ikke er reelle mennesker med behov for beskyttelse, men velferdsmigranter.»

– Det er ikke bærekraftig å fortsette med så høy innvandring, derfor bør den reduseres drastisk, for så å heller hjelpe reelle mennesker på flukt i deres nærområder. FrP vil derfor på nytt legge frem forslag om å redusere mottak av flyktninger til maks 200 personer, sier FrPs innvandrings- og integreringspolitiske talsperson.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768

Wiborg (FrP) reagerer sterkt på at Norge tar imot båt-migranter: – Prøver å snike seg inn

Innlegget FrP mener Vedum prøver «å skjule de reelle kostnadene» ved mottak av flyktninger: – Det er ikke bærekraftig dukket først opp på inyheter.no.

Les artikkelen direkte fra iNyheter.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar