iNyheter.no:
Torsdag formiddag publiserte Norges Bank forventningsundersøkelsen for fjerde kvartal. Tallenes tale er helt klar:
Både økonomer, næringslivet og befolkningen forventer en prisstigning både på kort og mellomlang sikt.
Forventningsudersøkelsen tar for seg økonomer – både i finans og akademia –, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og private husholdningers forventning til norsk økonomi kommende år, og kartlegger både inflasjon-, lønn-, valutakurs- og renteutvikling.
Studien leverer tall for hvert kvartal, og har blitt gjennomført siden 2002. Fra 2020 har den blitt gjennomført av analysebyrået Ipsos.
Samtlige målgrupper forventer prisstigning
Totalt blant partene i arbeidslivet er det forventet en prisstigning på varer og tjenester på 4,3 prosent de neste 12 månedene. Dette er ned 0,6 prosentpoeng fra forrige kvartal. Videre forventer partene totalt en årlig prisstigning på 3,6 prosent om 2 år, og en årlig prisstigning om 5 år er forventet å være 3,1 prosent.
– Økonomene forventer en prisstigning på varer og tjenester på 3,9 prosent om 12 måneder, ned 0,7 prosentpoeng fra forrige kvartal. Partene i arbeidslivet forventer en prisstigning på 4,3 prosent, ned 0,6 prosentpoeng fra forrige kvartal. Næringslivslederne forventer en prisstigning på varer og tjenester om 12 måneder på 4,7 prosent, ned 1,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Husholdningene forventer en prisstigning på 3,3 prosent de neste 12 månedene, ned 1,0 prosentpoeng fra forrige kvartal, skriver Ipsos i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter.
Samtidig forventes reallønnsveksten å være minimal.
– Økonomiekspertenes forventninger til gjennomsnittlig reallønnsvekst i inneværende år er 0,2 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal . Partene i arbeidslivet forventer en reallønnsvekst på 0,6 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal, skriver analysebyrået.
En majoritet av næringslivsledere ser for seg et kommende år med enten lavere eller uendret lønnsomhet i egen bedrift.
40,2 prosent forventer en uendret lønnsomhet de neste 12 månedene, mens 33,9 prosent forventer at lønnsomheten vil bli svekket. Bare 23,5 prosent av næringslivslederne forventer en bedret lønnsomhet i egen bedrift de neste 12 månedene.
Les også: – Vi gjør hver nordmann til NAV-klient
Mye av årsaken til hvorfor lønnsomheten forventes å reduseres eller stagneres, er på grunn av økte kostander.
– Av næringslivslederne er det 30,8 prosent som forventer at egen bedrifts innkjøpspriser vil øke mer de neste 12 månedene sammenlignet med de siste 12 månedene. Dette tilsvarer en nedgang på 3,6 prosentpoeng fra forrige kvartal. 36,6 prosent forventer at innkjøpsprisene vil øke omtrent like mye, ned 0,8 prosentpoeng. Andelen som forventer at prisene vil øke mindre er 31,1 prosent, 4,4 prosentpoeng opp fra forrige kvartal, står det i rapporten.
Norges Bank har et inflasjonsmål som tilsier at de skal fastsette styringsrenten slik at inflasjonen skal holde seg nær 2 prosent over tid. For å få til dette, legger de blant annet økonomer, næringslivet og befolkningens forventninger til grunne.
– Bakgrunnen for undersøkelsen er at Norges Bank retter pengepolitikken inn mot et mål om lav og stabil inflasjon. Forventninger til den fremtidige prisutviklingen kan i seg selv spille en rolle for den faktiske prisutviklingen. En regelmessig spørreundersøkelse kan bidra til større innsikt i disse spørsmålene, heter det i rapporten.
Ikke imponert over Forventningsundersøkelsen
Rune Østgård, forfatter av boken Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk (2022), mener på sin side hele undersøkelsen er bygd på falske premiss.
Årsaken til prisstigning er vekst i pengemengden. Alle andre variabler er uinteressante i det lange løp, slår han fast.
– KPI er en distraksjon, og de reviderer kontinuerlig forutsetningen for utregningen. Hva som inngår og hvor mye som er i kurven av varer og tjenester som de bruker til å beregne KPI om 12 måneder vet ingen av oss, og da blir selve øvelsen meningsløs, sier Østgård til iNyheter.
– Det blir som om jenta di vil at du skal måle hvor mye hun har vokst siden i fjor, og du må fortelle henne at det er ingen vits for det varierer så mye hvor lang tommestokken din er.
KPI påvirkes dessuten av kronekursen, ettersom vi importerer så mye. Derfor vil det over et lengre tidsrom være nesten umulig å si noe om hvordan kronekursen utvikler seg, forklarer han.
Dessuten vil dagens regjering «blåholde på det grønne skiftet lengre enn mange andre land». Dette kan ifølge Østgård slå negativt ut på kronekursen.
Artikkelen fortsetter.
– Jeg tror markedet har gått lei av en norsk regjering som stadig lar folket, investorene og bedriftene få sitte igjen med mindre og mindre. De tenker nok at det går mot at krona til slutt bare kan brukes til å betale skatter og avgifter med, sier forfatteren.
– Med alle disse variablene, og med en rapport som ignorerer de punktene jeg peker på her, så blir hele øvelsen ganske meningsløs, avslutter Østgård.
Innlegget Forventer fortsatt inflasjon: – Til slutt kan bare krona brukes til å betale skatt dukket først opp på inyheter.no – Nyheter og aktuelt – Innenriks og Utenriks..
