iNyheter.no:
Norske kroner synker i verdi. De siste 15 årene har kronen halvert seg i verdi mot dollaren og man må betale femti prosent mer for euroen. Men hvorfor?
Dette prøver advokaten og den selvstuderte økonomen Rune Østgård, manne bak boken «Fraudcoin» å besvare i en post på Facebook som blant annet er delt av INP-politiker Kjell Erik Eilertsen.
Østgård vsier til en artikkel i Dagens Næringsliv, hvor den tidligere valutatraderen, Tor Vollaløkken, var intervjuet.
Vollaløkken peker på at i de ti årene som har gått siden 2013 har utlendinger bare investert 1.000 milliarder kroner i Norge, mens nordmenn har investert hele 3.000 milliarder kroner i utlandet. Det betyr at utlendinger kjøpt færre kroner for å investere i Norge, mens nordmenn har solgt mange kroner for å investere i utlandet. Vollaløkken mener det forklarer omtrent to tredjedeler av kronas verdifall i denne perioden.
Det er flere årsaker til denne utviklingen, skriver Østgård. For det første har utenlandske aksjer, ikke minst amerikanske, historisk sett hatt høyere avkastning enn norske aksjer. For det andre har investorene hatt tro på at kronen vil svekke seg over tid. Når kronen svekker seg, blir det mer lønnsomt for nordmenn å investere i utenlandske aktiva, da de kan oppnå større realavkastning når de veksler tilbake til kroner.
Men hvorfor tror investorene at kronen vil svekke seg? Østgård peker på tre hovedårsaker til dette:
For det første er kronen underlagt politisk styring, og politikerne har makt til å påvirke pengepolitikken. Dette skaper usikkerhet blant investorene, da politikerne kan ha egeninteresse av å manipulere valutakursen for å oppnå økonomiske fordeler.
For det andre er kronen er en liten valuta, noe som gjør det enklere for store aktører å påvirke dens verdi. Dette gjør valutaen mer sårbar for spekulasjon og manipulasjon.
Og sist har de viktigste aktørene i pengemarkedet har incentiver til å påvirke kronens verdi. Dette er den viktigste årsaken til kronens nedgang, men det blir sjelden diskutert i mediene.
For å forklare dette viser Østgård til noen grunnleggende prinsipper i vårt penge- og valutasystem:
Pengemengden og valutakursene påvirkes av mengden av en valuta som er i omløp. Staten krever at alle betaler skatt med norske kroner, noe som sikrer staten et pengemonopol. Mer enn 97,5% av norske kroner i omløp blir skapt når bankene låner ut penger til sine kunder. Dette betyr at pengene våre er skapt av gjeld (i praksis ut av ingenting) og ikke er en fordring på bankreserver, for eksempel gull, som tidligere var tilfelle.
Denne pengeskapingen gir politikerne makt og økonomiske fordeler, da de kan bruke de nye pengene som er skapt av ingenting. Bankene tjener også betydelige inntekter fra denne prosessen. Dette systemet gir politikerne og de som har økonomisk makt stor innflytelse i samfunnet.
Sentralbanken, Norges Bank, kontrollerer bankenes utlånsvekst og pengeproduksjonen ved å justere styringsrenten. Når styringsrenten økes, blir det dyrere å låne penger, noe som bremser pengemengdens vekst og styrker kronen. Når styringsrenten senkes, blir det billigere å låne, og pengemengden øker, noe som fører til en svekkelse av kronen.
De viktigste aktørene i valutamarkedet inkluderer:
- Olje- og gasselskaper: De har inntektene i dollar og euro, men utgiftene i kroner. De har insitamenter til å ønske en svak krone for å redusere kostnadene og øke profittmarginene.
- Staten: Den selger kroner og kjøper utenlandsk valuta, primært dollar og euro, for å plassere i oljefondet. Handlingsregelen, som bestemmer hvor mye av avkastningen som kan brukes, gir politikerne incentiver til å ønske en svak krone, da dette øker de midlene de kan bruke i statsbudsjettet.
- Andre eksportbedrifter: Store eksportbedrifter som lakseoppdrettsselskaper og mekaniske industribedrifter ønsker også en svak krone, da det reduserer kostnadene og øker konkurransedyktigheten.
- Investorer: Investorer som handler aksjer og obligasjoner er nøytrale i forhold til kronekursens utvikling over tid.
- Hedgefond: Hedgefond som handler valuta kan påvirke kronens verdi på kort sikt, men de er ikke interessert i langsiktig påvirkning.
- Importører: Bedrifter som importerer innsatsfaktorer fra utlandet og selger til norske kunder ønsker en sterkere krone, men har begrenset påvirkningskraft.
Handlingsregelen er den mest kritiske faktoren som påvirker politikernes incentiver. Når politikerne drar fordel av en svak krone, blir denne utviklingen selvforsterkende. Dette fører til en situasjon der eksportbedrifter og politikere styrker sin makt på bekostning av resten av samfunnet.
Effekten av en svak krone er stor omfordeling av rikdom, der vanlige borgere får mindre verdi for sine inntekter, mens de som har politisk og økonomisk makt drar fordel av systemet. På lang sikt tjener storkapitalen mest på dette, da de får billigere råvarer fra Norge og kan fokusere på høyprofittaktiviteter i andre land.
«Når man ser pengepolitikken i sammenheng med kraftpolitikken og formuesskatten, er totalbildet at politikerne selger ut landet vårt bit for bit for å skaffe seg selv kortsiktige fordeler. Det er nesten som å se mannskapet plyndre en skute som synker, og hopper i livbåtene uten å la passasjerene få bli med,» skriver Østgård.
For å endre politikernes incentiver og reversere denne utviklingen, må man vurdere endringer i handlingsregelen eller en omlegging av vårt penge- og valutasystem, foreslår han Østgård.
Uten slike tiltak kan Norge ende opp som en råvareproduserende økonomi med en kronisk svak valuta, noe som vil skade landets økonomi og innbyggere på lang sikt.
INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL
Innlegget Derfor har norske kroner blitt en «shitcoin» dukket først opp på inyheter.no – Nyheter og aktuelt – Innenriks og Utenriks..
