Historien var ikke over – og kampen for det liberale demokratiet var ikke vunnet

Resett.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)
Russlands president Vladimir Putin med Kinas president Xi Jinping. Foto: Alexei Druzhinin, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

annonse

annonse

Vårt liberale demokrati kan kun forsvares, dersom vi er kapable, både fysisk og i vår mentalitet, til å forsvare vårt eget land.

Statsviteren Francis Fukuyama gjorde seg kjent for sine synspunkter om det han kalte «the end of history» etter den kalde krigens slutt.

Han satte i sin bok «The End of History and the Last Man» ord på det mange liberale internasjonalister forestilte seg etter Sovjetunionens fall. Han mente da at spredningen av det liberale demokratiet og markedsøkonomi etter vestlig modell ville markere slutten for menneskehetens politiske, økonomiske og sosiale utvikling.

annonse

Da den kalde krigen var over, skulle det være slutt på inndeling av verden i konkurrerende systemer. Den liberale verdensorden og det liberale demokratiet hadde vunnet, mente man, og nå ville dette bare fortsette å spre seg, og hele verden ville bli en eneste stor liberal familie.

Fukuyama er nok en intelligent mann. Men han har tatt feil. Vi ser det i det liberale demokratiets relative tilbakegang de siste årene, der veksten i antall land som regnes som frie har stoppet opp og stagnert. Vi ser det i Kinas fremvekst, løgner og spredning av totalitært tankegods.

Og vi ser det nå, tydeligere enn på lenge, i Russland uprovoserte invasjon av Ukraina. En invasjon der Putin har gått mye lenger enn mange så for seg, og mye lenger enn han burde ha gjort, dersom dette bare hadde dreid seg om Donetsk og Luhansk. Hvem hadde sett for seg at han skulle gå mot Kyiv?

Dette handler naturligvis ikke bare om de to separatistiske utbryterne. Putin ønsker ikke et Ukraina som tar selvstendige valg, uavhengig av hva Moskva måtte mene. Han ønsker seg Ukraina som en underdanig vasall. Det er ganske åpenbart nå, mer enn på lenge.

Friheten er ikke selvsagt

Noen, kanskje særlig litt lenger ute på ytre høyre og ytre venstre, tar avstand fra det liberale demokratiet, og ser på utfordringene styringsmodellen står overfor som tegn på at den bør vike for illiberale og til dels autoritære styreformer. Det tar jeg avstand fra. Det er det liberale demokratiet, med et konstitusjonelt begrenset folkestyre, individuelle friheter, markedsøkonomi og rettsstaten, som sammen med nasjonalstaten danner grunnlaget for det gode samfunnet vi er vokst opp i. Men dersom vi skal være kapable til å forsvare dette, og bekjempe trusler mot vår sivilisasjon, må vi være realistiske, ikke idealistiske. Og vi må legge bort enhver form for selvpisking og vestlig skyldfølelse, og den indre vestlige polariseringen.

Den maktdemonstrasjonen Putin driver med nå, bør hamre inn en viss innsikt i hodene til alle vestlige analytikere: Den liberale verdensorden er ikke selvsagt. De liberale verdiene er ikke vunnet. Folkeretten er ikke verdt noe dersom den ikke kan forsvares med makt.

Forestillinger som «the end of history» har vært farlige. De har gjort oss blinde for trusler mot vår sikkerhet. Flere vestlige land, som Norge, har rustet ned territorialforsvaret, og er ikke kapable til å forsvare seg selv i særlig utstrakt grad, før vi forventer Nato-hjelp. Det står svært dårlig til med beredskapen, også hva gjelder mat og forsyninger.

Vi har derimot brukt mye tid på å bidra til krigføring i fjerne himmelstrøk, i den tro at vi bare kan applisere våre liberale verdier fra topp til bunn i sterkt patriarkalske stamme- og klansamfunn, og på den måten spre det liberale demokratiet rundt omkring i verden, lett som en plett. Nå har heldigvis akkurat den troen avtatt i Vesten, etter fadesene i Midtøsten på 2000-tallet. Men i en god stund hadde vi helt glemt at de liberale verdiene vokste frem hos oss over generasjoner, i bølger av revolusjoner, folkelige bevegelser og reformer, fra bunn til topp. Det kan ikke påtvinges andre land, som befinner seg på helt andre stadier enn våre egne, med helt andre kulturelle forutsetninger.

En drastisk omlegging

Vi må nå legge om utenriks- og forsvarspolitikken vår. Vi må en gang for alle legge bort naive forestillinger om at vi kan bombe oss til, eller betale ut store bistandssummer, og oppnå liberalt demokrati i samfunn som overhodet ikke ligner vårt eget.

annonse

Vi må slutte å tro at historien er over. Folk må våkne opp, og innse at krig, nød og rå makt vil fortsette å være en trussel, i særdeleshet så lenge diktatorer styrer i mektige land. Vi må ruste opp Forsvaret vårt, slik at vi er kapable til å forsvare oss selv og vårt territorium ved invasjon, før Nato kommer til unnsetning, og slik at vi også er kapable til å bistå våre allierte. Vi må både være et land som kan yte massiv motstand, og en partner i Nato våre allierte kan regne med, og som drar sin del av lasset, og vel så det. Den rike norske staten har god råd til å bygge opp et forsvar som kan være betydelig mer slagkraftig enn vår befolknings størrelse skulle tilsi.

Men det er nok et område der vi må jobbe for å få på plass endringer: I vår egen mentalitet. Vi må erkjenne at trusler kan komme fra andre stater, fra andre måter å tenke på. Fra ideer om ekspansjon og okkupasjon. Vi må simpelthen høyne våre mentale beredskap. Vi må innse på politisk hold at det også finnes andre trusler enn klimaendringene å ta hensyn til og ta sine forholdsregler mot.

Det trengs med andre ord en drastisk omlegging. Skal vi komme dit, kreves det en en oppvåkning, og en endring av vår kollektive mentalitet. Tragisk nok har Putins grufullheter i Ukraina hjulpet oss en smule på veien mot et paradigmeskifte. En ytre fiende tett på våre grenser kan være det som vekker oss, og leder oppmerksomheten bort fra intern splittelse.

Fra å hate til å heie på oss selv (+)

Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.


Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Les artikkelen direkte på resett.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar