Er Bitcoin og gull løsningen på Nicolai Tangens dilemma?

annonse

annonse

I et landskap med utsikter til lav avkastning så langt øyet kan se, må Nicolai Tangen begrunne hvorfor Oljefondet ikke skal investere en liten andel av porteføljen i Bitcoin og gull.

Etter at oljefondet rapporterte et sterkt resultat for 2021 forrige uke, har Nicolai Tangen vært aktiv i media for å snakke opp forventningene til inflasjonen i verdensøkonomien og snakke ned forventningene for avkastningen til fondet i tiden fremover. 

Statens pensjonsfond utland fikk i 2021 en avkastning på 14,5 prosent, tilsvarende 1.580 milliarder kroner. Fondet hadde dermed vokst til 12.340 milliarder kroner per 31. desember 2021. Siden nyttår har imidlertid verdien av oljefondet falt i takt med den bratte nedgangen på verdens børser. 

annonse

Det er først og fremst tiltagende inflasjon i verdensøkonomien og signaler om høyere renter i USA, som har sendt sjokkbølger i finansmarkedene. Det er hovedsakelig eskalerende inflasjon som også bekymrer Tangen. 

Permanent inflasjon

I et intervju med Financial Times beskriver oljefondsjefen seg som «the team leader for team permanent», i en referanse til den pågående debatten om hvorvidt høy inflasjon er et forbigående — slik sentralbankene inntil nylig hevdet — eller vedvarende fenomen i verdensøkonomien. 

Det er ikke sikkert Tangen får rett i sin spådom om at inflasjonen er tøylesløs. Men han gjør rett i å bekymre seg. Oljefondet har helt siden oppstart dratt nytte av en dobbel medvind med lav inflasjon og nedadgående renter, som har hjulpet på avkastningen for både fondets aksje- og obligasjonsportefølje, så vel som den mindre eiendomsporteføljen. Hvis inflasjonen forblir høy og rentene stiger kan denne mega-trenden gå i revers og gi motvind for alle aktivaklasser. 

Det er dette Tangen er redd for. For i et slikt scenario er handlingsrommet for å manøvrere seg motstrøms for et så stort fond, svært begrenset. Som Tangen har vektlagt, kan fondet foreta mer negativ seleksjon, og for eksempel ansette finansielle detektiver for å luke ut selskaper som har fusket med regnskapene fra porteføljen, (som fondet lyktes med i Wirecard-skandalen). Men hvis de brede aksjemarkedsindeksene går ned, vil det være nær umulig for oljefondet å unngå å bli dratt med i dragsuget. 

Begrenset potensial for Alfa

Så, for å stille Lenins spørsmål: Hva må gjøres? 

Det er fundamentalt sett ingenting galt med oljefondets strategi. På lang sikt skal det lønne seg å ha en overvekt av porteføljen (72 prosent ved utgangen av fjoråret) i aksjemarkedet. Etter alt å dømme vil det fortsatt gjøre det fremover, selv om den fremtidige avkastningen skulle bli lavere enn historisk gjennomsnitt. Med en langsiktig investeringshorisont på 30-100 år ligger det i fondets strategi å ikke la seg vippe av pinnen av perioder med lav eller negativ avkastning.

Skjønt, med den enorme oljepengebruken staten har vent seg til i senere år, er det et åpent spørsmål hva de politiske konsekvensene vil bli i et scenario der staten i år etter år tapper fondet for mer penger enn det genererer i avkastning. Hovedgrunnen til at både Stoltenberg- og i enda større grad Solberg-regjeringene kunne ta ut stadig mer penger fra fondet men likevel holde seg innenfor handlingsregelen, er selvsagt nettopp fordi fondets avkastning har vært så høy. 

Selv om Tangen skulle lykkes med å skape meravkastning gjennom en kombinasjon av taktiske grep, så vil det være begrenset hvor mye bedre enn indeks han kan gjøre det. Oljefondet er indeksnært av natur. Ifølge finansiell teori er det umulig å oppnå systematisk meravkastning over tid. Tangen er mer pragmatisk og mener det er mulig i praksis. Han viser til at fondet hadde meravkastning på 0,75 prosentpoeng relativt til indeks i fjor, så vil de lærde strides om det skyldes ferdighet eller flaks. 

Løser Bitcoin dette?

annonse

Et svar som unektelig tvinger seg frem er Bitcoin. 

Mange vil sikkert avfeie det som parodi. Men det kan man ikke lenger gjøre. Den digitale valutaen har nå eksistert i 13 år og nettverket har blitt sterkere for hvert år som har gått. Bitcoin er i ferd med å modne som investeringsobjekt også for institusjonelle investorer. I første rekke er det stadig flere family offices med fleksible investeringsmandater som allokerer en mindre del av sine porteføljer til Bitcoin. Det amerikanske hedgefondet Bridgewater anslår at institusjonelle investorer eier omkring en million bitcoin — tilsvarende cirka fem prosent av total sirkulasjon — verdt omkring 40 milliarder dollar. Profesjonelle forvaltere som ikke i det minste gjør en grundig vurdering av Bitcoin, gjør seg skyldig i tjenesteforsømmelse. 

Bitcoins høye volatilitet, som er en av hovedgrunnene til at mange vegrer seg for å investere i eller bruke den digitale valutaen, er per se ikke noe argument for at oljefondet ikke skal investere i den. Tvert om, har oljefondet med sin lange horisont høyere toleranse for svingninger enn noen andre investorer, og bør høste den meravkastningen dette langsiktighetsprivilegiet kan gi. 

Les også: Bundesbank-avhopper hudfletter Madame Inflation

Siden toppen på 69.000 dollar i november har bitcoin-kursen falt kraftig, ned over 50 prosent på det meste. Som sådan har ikke Bitcoin gitt den inflasjonsgarderingen mange hadde håpet, i allefall ikke på kort sikt. I stedet har Bitcoin blitt like hardt eller enda hardere rammet av økte inflasjonsforventninger som teknologiaksjer og andre risikofylte investeringer. Derimot, om man ser på lengre sikt, er Bitcoins meritter som en inflasjons-hedge fortsatt intakt. 

Mange beskylder Bitcoin for å være en løsning på jakt etter problem. Men oljefondet har et problem som trenger flere løsninger.

Utelatelse må begrunnes

Det kan ikke utelukkes at Bitcoin vil gå til null, slik blant andre Helge Lurås mener, selv om det er en proposisjon som har formodningen mot seg. Bitcoin har blitt, i Twitter-grunnlegger Jack Dorseys ord the «native currency for the internet». Så at Bitcoin skal forsvinne er omtrent like sannsynlig som at internett skal forsvinne. På den annen side er Bitcoin trolig, slik forvalter-nestor Bill Miller fremholder, den eneste aktivaklassen i dag med plausibelt potensial til å tidoble seg eller mer. 

Oljefondet burde på ingen måte følge Millers eksempel og investere halve porteføljen i Bitcoin. Men å investere en liten andel, for eksempel én prosent, av fondets verdi i Bitcoin, fremstår som en risiko oljefondet bør ta. 

Hvis oljefondet investerte én prosent, tilsvarende 120 milliarder kroner i Bitcoin, ville det gi ganske nøyaktig to prosent av alle bitcoins i sirkulasjon. Til sammenligning eier fondet i gjennomsnitt 1,4 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. 

Det vakte kontrovers da oljefondet begynte med eiendomsinvesteringer i 2010. Men i dag er det de færreste som hever et øyenbryn over at 2,5 prosent av fondets verdier er investert i eiendom, og bidrar til å diversifisere fondets avkastning. Bitcoin er digital eiendom. Internetts svar på Regent Street. 

annonse

Hvorfor burde ikke Norge eie en liten del av det også, når vi lever i en stadig mer digital verden der gode investeringsmuligheter blir stadig vanskeligere å finne? Det er spørsmålet Nicolai Tangen må stille. 

Hva med gull? 

Bitcoin omtales av mange som digitalt gull. Så hva med vanlig gull?

I etterpåklokskapens lys fremstår det som en tabbe at Norges Bank (i likhet med andre sentralbanker) solgte hele gullbeholdningen i 2004, til en pris som var en brøkdel av dagens. Kanskje nettopp fordi Bitcoin og gull har en del egenskaper til felles har det oppstått en falsk motsetning mellom «gold bugs» som Peter Schiff på den ene siden og såkalte Bitcoin-maksimalister på den andre. Det er unødvendig. Kaldere hoder vil konkludere at det finnes en plass for både gull og Bitcoin i en investeringsportefølje.

Gullprisen — i skrivende stund rundt 1.800 dollar per unse — har stått bedre imot uroen i finansmarkedene siden høsten enn Bitcoin har gjort. Som sådan har gull vist seg en bedre gardering mot inflasjon på kort sikt. På den annen side står gullprisen på stedet hvil i forhold til hvor den var for et tiår siden — sist gang det var bekymring for stigende råvarepriser og inflasjon. Gullprisen vil uansett aldri gå til null. Nedsiden er mindre, men oppsiden er nok mindre enn for Bitcoin. Slik utfyller gull og Bitcoin hverandre.

Å allokere en liten andel, for eksempel én prosent, av oljefondet i gull så vel som i Bitcoin, fremstår derfor som en fornuftig diversifisering for en høyst usikker fremtid.

Redaksjonen gjør oppmerksom på at skribenten eier Bitcoin.

Bitcoin i 2022: Begynnelsen på slutten, eller slutten på begynnelsen? (+)

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder