En frigjøringsdag til ettertanke

Resett.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)
Foto: NTB

annonse

annonse

Det er frigjøringsdag. 77 år siden nazistene okkupasjon av Norge tok slutt. Nok en gang er det krig i Europa.

I år er det med et nærmere alvor at seieren under 2. verdenskrig markeres. Med Putins angrep på Ukraina dras vestlige land mer og mer inn i en konflikt med en atommakt.

Det er ikke usannsynlig at Russland ville truet både Romania, Polen og de baltiske land – for å sperre av de historiske invasjonsrutene fra vest mot Russland – hvis de hadde lykkes med å okkupere og innlemme ukrainerne i det russiske imperiet. Russland selv har en synkende befolkning og et altfor stort territorium å forsvare. Putin og hans kumpaner trodde de slaviske brødrene i Ukraina kunne bli deres allierte.

annonse

Det vil ikke skje.

Ukrainerne har bestemt seg for å kjempe, og det er i både deres og vår interesse å hjelpe dem med det. Med vestlige overlegne våpen og etterretningsstøtte er de istand til å hindre Russland i å ta hele landet. Og uten å nedkjempe Ukraina, vil det ikke være konvensjonell kraft i Russland til å true noen Nato-land.

I Kreml må de ha innsett at ukrainerne etter dette blir deres svorne fiende. Da må vi gå ut fra at den russiske strategien blir å svekke Ukraina så mye de kan. Vi har sett noe av hva det vil innebære: Å jevne med jorden byer og annen infrastruktur. De har garantert også som mål å erobre hele Ukrainas kyststripe mot Svartehavet. Da blir det i praksis umulig å eksportere jordbruksprodukter som Ukraina var så rikt på. Om Russland klarer dette militært, er en annen sak. Men Odessa kan bli jevnet med jorden i forsøket.

For Vesten blir det en balansegang både militært og politisk. Man må gi akkurat så mye militær hjelp at Russland (langsomt) taper, men ikke så mye at Putin kan finne på å slå tilbake kjernefysisk.

Les også: NRK uten kritiske spørsmål til norske islamkonvertitter

Det er nå klart at Russland ville tapt en konvensjonell krig mot Nato i østre deler av Europa. Selv ganske dårlig trente ukrainere klarer å ta i bruk vestlige våpen og effektiv hindre russerne i å rykke fram. Den eneste måte Russland kunne unngått et ydmykende nederlag mot Nato, er å eskalere over på en kjernefysisk konflikt. Det er den balansen som må gjøres politisk.

Med mindre Putin overrasker oss på mandag med å erklære krigen som over, står vi foran måneder med ødeleggelser og død. Ukraina var et korrupt og vanstyrt land som utgangspunkt. I framtiden blir det enda verre. Det er dessverre sannsynlig at Putin vil holde krigen i gang i mange år. For Russland har trådt over en strek som gjør at Vesten ikke lett kan trekke sanksjonen tilbake selv om kamphandlingene i Ukraina dør ut. Så hva har Putin å tape?

Det er trist at det skulle gå slik i Europa, men nå er det knapt noen vei tilbake. Hvis Nato ikke nedkjemper Russland i Ukraina, kan vi ende med å måtte gjøre det hos oss selv, og med egne soldater og byer på spill i kampene.

Islam

Men det er ikke bare kamp mellom stater som nå er en trussel vi må ta seriøst. For på samme måte som mange ikke kunne få seg til å tro at Russland kunne finne på å starte en massiv krig i Europa, er det tilsvarende mange som blåser av trusselen som kommer innenfra, gjennom innvandrede befolkningsgrupper med utspring innen islam.

Men dette er ingen marginal trussel.

annonse

Jeg hørte nylig en anekdote om en politisk flyktning fra Iran. Han kom til Norge på 1980-tallet og er en eldre mann nå. Vedkommende tror Norge i 2060 kommer til å være ugjenkjennelig. Det vil være hijab og nikab i gatene, og et forbud mot å servere øl. Tror han.

Ikke pokker, tenker nok de fleste. Dette er Norge. Her bestemmer vi.

Men demografien er i endring. Og islam er en helt egen kraft. Vi kan lese om og se det nå fra Afghanistan. Taliban innfører påbud etter påbud i tråd med det de oppfatter som sharia og islam. Kvinner ble nettopp pålagt å bære heldekkende burka. De får ikke reise uten mannlig følge, de kan ikke dra til utlandet eller snart kjøre bil.

Og det under et år etter at USA og Nato trakk seg ut etter 20 år med de facto okkupasjon og forsøk på vestliggjøring og liberalisering.

Islam trenger ingen majoritet av muslimer på sin side for å vinne frem med en radikal versjon. Det er neppe en majoritet i Afghanistan som støtter den versjon av islam som Taliban npå innfører. Den samme kontroll fikk et lite antall fanatikere i Syria og Irak under IS. Og mullaene i Iran. Så lenge man ikke tar et oppgjør med at Muhammed var Allahs profet, vil de fundmentalistiske kreftene vinne over de «moderate». Og det samme vil skje i de muslimske miljøer i Norge, hvis de blir mange nok. For Muhammeds eksempel er ikke liberalt. Han var en krigsherre i et samfunn med verdier fra middelalderen.

Det som skjer i de muslimske miljøene i Frankrike, og i Sverige, er et forvarsel også om Norge. Det er i stor grad en funksjon av antall. Hvis islam blir stor nok relativt til samfunnet rundt, vil andre regler slå inn. Da stilner stemmene som sier at de er gjester og må leve etter reglene som er i de landene de kommer til.

annonse

Det er også derfor innvandringen fra islamske land må begrenses mer enn innvandringen fra andre land. Det handler simpelhen om den langsiktige overlevelsen til vårt land og våre verdier.

Det er skyer på den europeiske horisonten. Men likevel: Gratulerer med frigjøringsdagen, 8. mai.

Anmeldelse: Endelig en bok om islam der hovedlinjene kommer klart frem

Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.


Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Les artikkelen direkte på resett.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar