Eksperter: Ikke bare prosjektiler som truer sikkerheten ved Ukrainas atomkraftverk

annonse

annonse

Det er ikke bare direkte kamphandlinger som truer sikkerheten ved atomkraftverkene i Ukraina, men ingen parter har interesse av en ulykke, mener eksperter.

Kamphandlingene ved Europas største atomkraftverk, Zaporizjzja-kraftverket, er blitt møtt med fordømmelse fredag. Anlegget fikk skader, men reaktorene er trolig ikke berørt.

Nupi-forsker Espen Mathy og Ole Christen Reistad ved Institutt for energiteknikk (IFE), peker på flere sikkerhetsrisikoer:

annonse

Vann- og strømforsyning, skader på tanker og lignende på anleggene og at personell blir skadd eller preget i så stor grad at de ikke kan utføre arbeidet sitt.

– Det må ikke komme som en overraskelse på noen hvis det skjer mindre uhell her, eller hvis det lekker ut radioaktivitet på selve anlegget eller nærområdet, men det er et stykke derfra til å se for seg en katastrofe med konsekvenser for Norge, sier Reistad til NTB.

Robuste, men avhengig av hjelpesystemer

Han var reaktorsjef på Norges siste atomreaktor på Kjeller, som ble nedlagt i 2019.

Reistad sier at kraftverkene ikke er bygget for å tåle krigshandlinger, men at de likevel er ganske robuste. Men kraftverkene er avhengig av hjelpesystemer, som kan bli rammet av kamphandlingene, for eksempel ved at tanker på anleggene treffes og eksploderer.

– Da vil du kunne få varmeutvikling og utslipp, og da er det fare for en nedsmelting av brensel. Alle slike hjelpesystemer i form av strøm, vann og personell er superviktige på kort sikt, men også på lang sikt, sier Reistad.

Nupi-forsker Mathy sier at det var et treningsanlegg rundt 500-1.500 meter unna reaktorene som ble skadd av et prosjektil.

To eller tre sikkerhetsansatte ble skadd i kamphandlingene, men det har ikke kommet meldinger om at nøkkelpersonell er skadd.

– Det er ikke meldt om økt stråling eller utslipp av radioaktivt materiale. Sikkerhetssystemene er intakte, sier Mathy til NTB.

Flere risikofaktorer

Han påpeker likevel at det er frykt for atomulykker som følge av krigen.

– Sikkerheten ved disse reaktorene kan bli undergravd på flere måter, det er ikke bare prosjektiler som utgjør en trussel, sier Mathy.

– Atomreaktorer må kjøles ned kontinuerlig, det krever både strøm og vann. Vi har sett brudd i strømtilførselen flere steder i Ukraina. Hvis en reaktor mister tilgangen til strøm eller vann, kan reaktoren i verste fall bli overopphetet og smelte.

annonse

Mathy forklarer at atomkraftverkene har batterier og dieselaggregater som nødløsning. Så lenge de har tilgang på diesel, er det trolig mulig å ivareta energitilførselen over tid selv ved strømbrudd.

– Alle anlegg trenger kvalifisert personell, og Ukraina melder at personalet på Tsjernobyl-anlegget gjennomgår psykisk stress og belastning, og at de kan ha problemer med å utføre sitt arbeid, sier Mathy.

– Alt som kan gå ut over de ansattes evne til å utføre normale arbeidsoppgaver, kan utgjøre en risiko, slår han fast.

– Spent og unormal situasjon

Nupi-forskeren sier at angrepet fremstår mer som en uvillet handling enn et angrep på kraftverket. Det var også analysen Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole ga NTB fredag.

– Situasjonen på kraftverket og atomsikkerheten i Ukraina generelt blir beskrevet som en normal abnormalitet, anleggene fungerer fortsatt som de skal, men det er selvfølgelig en veldig spent og unormal situasjon, sier Mathy.

Han sier at selv om infrastruktur som atomkraftverkene kan være strategisk viktig å få kontroll over, vil ingen parter i krigen ha interesse av at atomkraftverkene angripes.

– Begge parter vil ha kontroll over landområder og infrastruktur, inkludert kraftverkene, men ingen har interesse av at sikkerheten til atomkraftverkene skal bli redusert på noen måte, sier Mathy.

Moderne anlegg

Reistad sier at det er snakk om svært store anlegg og store reaktorer.

– Det betyr at det er mye energi som genereres, og det er mye energi man til enhver tid skal ha kontroll på, så hvis ting virkelig går av skaftet er det absolutt potensial til utslipp i disse enhetene, sier Reistad.

– Men så er spørsmålet hva sannsynligheten er. Den er fortsatt ganske lav, påpeker han.

Han viser til at reaktorene spesielt er designet for at det kan skje ulykker, og at de har en barriere som skal stanse utslipp hvis noe skjer.

annonse

– Den skal i utgangspunktet tåle flystyrt, og det kan på noen måter sammenlignes med en rakett som treffer, sier Reistad.

Tsjernobyl og Fukushima

Han sier anleggene som er i bruk i dag, er langt mer robuste enn Tsjernobyl-anlegget, der den mest alvorlige atomulykken skjedde i 1986.

– Med utgangspunkt i ulykker er dette mer sammenlignbart med Fukushima, sier Reistad og viser til kraftverket i Japan som i 2011 ble skadd etter en tsunami.

– Du kan fort få en hendelse og se at vesentlige systemer blir skadd, og det kan komme aktivitet på området, men en større ulykke, det krever veldig mye. Jeg forutsetter at disse reaktorene er stengt ned. Da er varmeutviklingen relativt sett mye mindre, sier Reistad.

Putin truer, men hva er Russlands rutiner for bruk av atomvåpen? (+)

Les artikkelen direkte på resett.no