Antistatlig tankegods er teknokratiets mareritt

annonse

annonse

Ifølge PST er det økt aktivitet blant folk med såkalte antistatlige overbevisninger.

Aftenposten skriver at med antistatlige overbevisninger menes «folk som hevder staten ikke har noe grunnlag for maktutøvelse og som mener lover og regler er maktmidler som krenker borgeres frihet og suverenitet.»

Eksempler på tidens antistatlige tankegods er angivelig skepsis mot pandemihåndteringen, menneskeskapt farlig global oppvarming, massiv innvandring og energipolitikken. Det antistatlige tankegodset blir ikke møtt med motargumenter, men avfeies som konspirasjonsteorier. Men antistatlig tankegods har eksistert siden statens opprinnelse for 5000 år siden i Mesopotamia.

annonse

Statens funksjoner er basert på tvang og i siste instans vold, mens sivilsamfunnet er basert på frivillighet. Menneskehetens historie har vært en kamp mellom tvang og frivillighet. Fred og framskritt skjer gjennom frivillig samhandling mens tvang bryter ned. I noen tidsperioder har frihet dominert og velstanden har økt. I andre perioder dominert av tvang og vold har befolkningen opplevd nød og krig.

Denne kampen mellom frivillighet og tvang kan belyses ved å se på den historiske utviklingen av informasjonsteknologi. Det første gjennombruddet var språket. Det er særlig språket som skiller hos fra andre dyr og gjorde det mulig å skape en kulturell utvikling gjennom frivillig samarbeid. Språket var et resultat av en spontan bunn opp utvikling. Det fantes også vold i noen førstatlige samfunn trolig dominert av sterke menn som kunne bruke språket til å tvinge andre. Denne volden var likevel av begrenset omfang.

Les også: MDG-Hansson mener regjeringen somler med havvind: – Få ut fingeren

Den neste revolusjonen i informasjonsteknologien var oppfinnelsen av skriftspråket for 5000 år siden. Skriftspråket gjorde det mulig å registrere handelsvarer og skrive kontrakter. Dette bidro til økonomisk utvikling. Ulempen var at skriftspråk gjorde den første statsdannelsen mulig. Ved hjelp av skriftspråket kunne en elite styre og utbytte befolkningen i en skala som tidligere ikke hadde vært mulig. Oppfinnelsen av skriftspråket bidro således både til utvikling av sivilsamfunnet gjennom frivillighet og utbytting gjennom statlige institusjoner. Utviklingen stopper opp når den statlige utbyttingen blir for stor.

Utvikling av pengesystemet var en annen viktig faktor for frivillig informasjonsutveksling. Penger oppsto gradvis fra byttehandel gjennom en spontan, bunn opp evolusjon som ikke var planlagt av noen. Penger er den handelsvaren som byttes oftest. Det viste seg med tiden at det var gull og sølv som egnet seg best som penger. Gjennom profitt og tap ved frivillig samhandling basert på penger er det ingen kjente grenser for hvor langt den økonomiske utviklingen kan gå. Men staten så raskt muligheten til å utnytte pengesystemet. Penger effektiviserte utbyttingen av folk gjennom beskatning. Staten monopoliserte produksjonen av penger (gull og sølvmynter) og bedrev falskmynteri (kobber eller andre metaller blandet i gull og sølvmynter). I dag har staten tvunget igjennom at vi skal ha et pengesystem løsrevet fra gull, sølv eller andre handelsvarer. Slike penger kalles fiatpenger («papirpenger»). Ulempen ved fiatpenger for sivilsamfunnets frivillige samhandling er inflasjon, dårligere koordinering av økonomiske aktiviteter, sterk økning i statens maktmuligheter og at rike blir rikere. Fiatpenger frigjør til en viss grad staten fra folkeviljen.

Neste revolusjonen i informasjonsteknologien var oppfinnelsen av boktrykkerkunsten i ca år 1450. Boktrykking gjorde bøker mye billigere og bidro til at alle med tiden lærte å lese og skrive (sterkt hjulpet av Luthers krav om at alle skulle lese Bibelen selv på morsmålet). Det førte til en informasjonseksplosjon og både den vitenskapelige og teknologiske utvikling skjøt fart basert på frivillighet. Fra ca år 1800 økte velstanden for alle eventyrlig.

Men boktrykkerkunsten ga også staten nye muligheter. Den førte til en svær økning i kongens byråkrati og muligheten til å utøve tvang økte. Det ble mulig å registrere og beskatte befolkningen på et nivå som tidligere ikke hadde vært mulig. Tidligere ble folket beskattet kun i begrensede perioder, særlig ved krig, men nå innførte land fast beskatning.  Det skjedde også andre viktige endringer i statens natur. Tidligere var staten personlig og folket sverget troskap til kongen, men nå ble kongens makt vesentlig redusert av det voksende byråkratiet. Staten ble upersonlig og folket ble avkrevd lojalitet til nasjonen. Kongen hadde sjelden hatt monopol på vold. Konger, hertuger, keiser og kirken var maktsentra som holdt hverandre i sjakk. Dette endret seg etter Westfalenfreden i 1648 som mange mener representerte starten på den moderne stat.

Den moderne stat er kjennetegnet ved å være upersonlig og styrt av et stort byråkrati med monopol på vold innenfor et avgrenset geografisk område. Den moderne stat var på 1700 og 1800 tallet preget av politiske bevegelser som takket være boktrykkerkunsten i stort omfang kunne argumentere for frihet, menneskerettigheter og en begrenset stat. Fra opplysningstiden og utover 1800 tallet var det frivillighet som dominerte og skapte grunnlaget for den enorme velstanden vi nå opplever.

Les også: Analyse: Boutgiftene vil skyte i været de neste årene

På 1900 tallet har igjen staten økt sin innflytelse gjennom tvang. Det er særlig tre grunner til det etter mitt skjønn. For det første ble den ene staten etter den andre demokratisk. Dette gjorde «legitim» utøvelse av tvang lettere da staten tilsynelatende hadde flertallet i ryggen. For det andre ble gullstandarden avskaffet i 1971, og siden har vi kun hatt fiatpenger. Det gjør det mulig for staten å trykke opp penger og bruke disse på tiltak som ellers ikke ville vært mulig. Ved hjelp av fiatpenger kan staten kjøpe opp ressurser og arbeidskraft og bruke disse på oppgaver som det ikke ville vært plass til i et sivilsamfunn basert på frivillighet. Dette er en form for bedrageri som reduserer potensialet for folks frivillige samarbeid og rommer muligheten for økonomisk kollaps. Den tredje grunnen er en ny revolusjon i informasjonsteknologi, nemlig IT revolusjonen.

IT revolusjonen har gjennom internett økt informasjonsutvekslingen voldsomt. Gjennom frivillig samhandling gir dette muligheten til videre velstandsutvikling. Men også staten har sett et potensiale i IT teknologien som gir anledning for en informasjonsinnhenting og overvåkning av befolkningen som aldri før. Dette er grunnlaget for veksten av den teknokratiske stat (ekspertvelde). Teknokratene ser problemer (reelle eller ikke) som global oppvarming, pandemi, flyktningkriser, fedme og mye mer. Ingen har ressurser til å innhente så mye informasjon om slike problemer som staten godt hjulpet av IT revolusjonen.

annonse

Teknokratene kan bare (forsøksvis) løse disse problemene gjennom tvang da tvang basert på voldsmonopolet er statens virkemiddel. Grunnlov og menneskerettigheter kan være hindre for teknokratiets måloppnåelse. Dersom målet helliger middelet må slike hindre vike. Det har vi sett når det gjelder pandemihåndteringen, og vi bør heller ikke være i tvil om at teknokratiet kommer til å forsøke overkjøring av rettsstat og menneskerettigheter når det for eksempel gjelder «klimakrisen» og andre problemer.

Historien viser at revolusjoner i informasjonsteknologi har ført til framskritt for sivilsamfunnets frivillige samhandling, men i kjølvannet har alltid statens parasittiske tendenser utnyttet informasjonsteknologien til sin fordel og utbyttet befolkningen. Nå er det teknokratiet som utnytter IT revolusjonen. For meg er PST’s bekymring for antistatlig tankegods et eksempel på teknokratiets økende maktposisjon og den teknokratiske måten å tenke på. Mange representanter for teknokratiet (for eksempel Helsedirektoratets ledelse) ønsker ikke å være bundet av Grunnlov eller menneskerettigheter. De ønsker å «styre» samfunnsutviklingen «vitenskapelig». Det er ikke mulig.

For oss som vet at statens virkemiddel er tvang, og at fred og velstand følger av sivilsamfunnets frivillige samhandling, er teknokratiets vekst urovekkende. Mitt antistatlige tankegods er basert på opplysningstidens filosofer og deres arvtagere på 1800 og 1900 tallet som Friedrich Hayek og Ludwig von Mises. Ingen har som sistnevnte vist at frivillighet (sivilsamfunnet) og ikke tvang (teknokratiet) er veien til velstand. Den viktigste politiske kampen videre er bekjempelsen av teknokratiet og dens tenkemåte. Fredelig sivil ulydighet kan bli nødvendig.

UD til Resett: – Norsk «ett Kina-politikk» ligger fast (+)

Les artikkelen direkte på resett.no